Loff

Ingredienser:
50 g gjær 2 ss olje 4 dl vann eller melk 1 ts. salt ca 10 dl hvetemel

Tilberedning:
Smuldre gjæren i en bakebolle, tilsett det fingervarme vannet eller melken og rør ut gjæren. Rør inn salt. Tilsett hvetemel og elt deigen til den er glatt og jevn og slipper bakebollen. Dekk bakebollen med plast eller et fuktig bakeklede og la deigen heve til dobbel størrelse på et lunt sted. Ha så den ferdighevede deigen på et melet bakebord og elt den til den blir smidig og lett å arbeide med. Del så deigen i to like deler. Form hver deig til kule som trykkes ut til en flat, rund leiv med samme diameter som brødformen ( 1 ½ liter). Rull leiven fast sammen og trill den til en fast loff. Legg loffen i smurt brødform med skjøten ned. La loffen heve under plast eller et fuktig bakeklede til dobbel størrelse. Pensle med vann eller vispet egg. Stekes ve 200°C på nederste rille i 30 – 40 minutter. Ta loffen ut av formen og la den avkjøles på rist.

Porsjoner:
2 Loff

Om Loff

Loff, et bakverk kjent for sin hvite og luftige tekstur, har en rik historie som strekker seg over flere århundrer. Dette brødet, ofte laget av finmalt hvetemel, vann, gjær og salt, har blitt en stift i mange husholdninger over hele verden. Men det finnes mange interessante aspekter ved loff som ikke er like kjent for folk flest. For eksempel, eksisterer det ulike regionale variasjoner av loff i forskjellige land, noen med egne unike tilberedningsmetoder eller ingredienser.

I Frankrike finner vi baguetten, som i mange henseender kan betraktes som en form for loff. Denne avlange brødtypen er preget av sin sprø skorpe og luftige indre struktur. Baguettens opphav kan spores tilbake til en lov innført i 1920-årene som regulerte arbeidstidene til franske bakere, og dermed oppsto den karakteristiske lange og tynne formen, som reduserer steketiden. I Storbritannia er «white sandwich loaf» en annen populær variant, kjent for sin myke tekstur og firkantede form, ideell for smørbrød.

En annen interessant dimensjon ved loff er dets ernæringsmessige verdi. Tradisjonelt sett har loff vært assosiert med en høy glykemisk indeks (GI), noe som betyr at den kan føre til rask økning i blodsukkeret. For å motvirke dette har bakere begynt å eksperimentere med ulike typer mel og tilsetningsstoffer. For eksempel har fullkornsmel og frø blitt tilført i nyere oppskrifter for å forbedre næringsinnholdet. Dette har gjort loff til et sunnere alternativ, samtidig som man har klart å bevare den myke og luftig teksturen som gjør den så populær.

En fascinerende utvikling innen loffens verden er trenden mot glutenfritt brød. Med økningen i glutenintoleranser og bevissthet rundt cøliaki, har det vært en stor etterspørsel etter glutenfrie alternativer. Glutenfri loff fremstilles ofte av rismel, mandelmel, eller andre glutenfrie meltyper, og bruker ofte egg eller xantangummi for å etterlikne den elastiske teksturen som gluten vanligvis gir. Resultatet er en loff som kan nytes av alle, uavhengig av kostholdsrestriksjoner.

I nyere tid har loff også fått en kulturell renessanse gjennem oppblomstringen av håndverksbaking. Håndverksbakerne legger vekt på tradisjonelle metoder og naturlige ingredienser, og mange av dem fremhever surdeig som et sentralt element. Dette resulterer i en mer kompleks smak og en lengre holdbarhet, samtidig som det støtter bærekraftig praksis ved å bruke lokale råvarer. Denne bevegelsen har ført til en ny appresiasjon for loff og dens mange muligheter, både smaksmessig og ernæringsmessig.

Så om loffen du spiser er en enkel skive med smør eller en detaljert håndverksversjon, kan du være sikker på at dette brødet har en rik og mangfoldig bakgrunn. Med kontinuerlige innovasjoner og tilpasninger fortsetter loffen å være en allsidig og elsket del av vårt daglige kosthold.