Etterhvert som færre velger å lage maten sin fra bunnen av, stiger også forbruket av ferdige og halvferdige retter. Noe som gjør matlagingen både hurtigere og enklere, men vet man da hva man egentlig spiser? Nei, det vet man ikke, og i de aller fleste tilfeller har man heller ikke lyst til å vite det. Nå er ikke dette ment for å skremme noen, men mere som en oppfordring til å tenke gjennom hva det er man egentlig spiser. Eksempelvis, fargestoff E-120, eller “carminosyre”, som det også kalles, er et fargestoff man tilsetter blant annet for å få fargen rød. Helt greit det, tenker du sikkert, men visste du at det fremstilles av en tørket og knust lus og egentlig er giftig? Eller hva med bindestoffet gelatin? Gelatin er et protein fremstilt av collagen som igjen finnes i sener, hud og knokler fra blant annet svin.

Mer om: Hva er det i maten?

«Maten vi spiser hver dag består av mange forskjellige komponenter, som hver og en har sin unike rolle i å sikre vår totale helse og velvære. Hovedkomponentene i maten er makronæringsstoffene, nemlig proteiner, karbohydrater og fett. Fettsyrer hjelper med hormonproduksjon, hjernefunksjoner og cellevekst. Proteiner støtter kroppens vekst og vedlikehold, mens karbohydrater gir energi.

Bortsett fra makronæringsstoffene, er det også vitaminer og mineraler, kjent som mikronæringsstoffer. Vitaminer deltar i mange funksjoner i kroppen, inkludert stoffskifte, immunrespons og sårheling. Mineraler som kalsium, kalium og magnesium er avgjørende for benbygning, blodtrykksregulering og proteinproduksjon.

Ikke desto mindre er det også tilsatte stoffer i maten vi spiser, som konserveringsmidler, smaksforsterkere og fargestoffer. Selv om de fleste av disse tilsetningsstoffene er trygge for konsum, kan noen ha potensielle negative effekter på helsen på lang sikt. Det er viktig å lese matetiketter nøye for å kjenne innholdet i maten vi spiser.

Nye forskningsstudier har også vist tilstedeværelsen av mikroplast i mat, spesielt i fisk og skalldyr. Mikroplast er små plastpartikler som har kommet inn i miljøet, og de kan akkumuleres i kroppen over tid. Effekten av mikroplastikkonsum på menneskers helse er ennå ikke fullt ut forstått.

Til slutt er det også spor av pesticider og tungmetaller i noen matvarer, spesielt de som er dyrket i områder med forurensning. Selv om kroppen har mekanismer for å håndtere disse stoffene, kan overdreven eksponering over tid være skadelig. Derfor er det alltid best å prøve å ha en variert og balansert kost, og der mulig, velge organiske matvarer.».