Sylteflesk

½ svinehode litt kalvekjøtt 1 ½ ts pepper 1 ts nellik 1 ½ ss saltRens hodet og legg det i vann 1 døgn. Legg hodet i kokekaret med bensiden ned. Fyll på kokende vann, med 1 ts salt pr. liter, til det står så vidt over hodet. Kok i 2 – 2 ½ time etter størrelsen på hodet. La kalvekjøttet koke med den siste timen. Ta hodet opp i en langpanne. Skjær av svoren og løs kjøtt og flesk fra bena. Fjern årer og etler. Skjær kjøtt og flesk i strimler. Vri syltekledet opp i varmt vann, og legg det i en form. Legg kjøtt og flesk lagvis med salt og krydder mellom. Brett kledet fast og jevnt rundt, sy med lange sting, og knyt for begge endene med bomullstråd. Legg sylten i den kokende kraften, og la det trekke i 15-20 minutter. Legg sylten i press til neste dag. Smak på. Er den for lite salt så legg i syltelake 2-3 døgn. Bland 1 liter vann med 150 g salt og rør til saltet er oppløst.

Mer om emnet: Sylteflesk

Det finnes mange tradisjoner rundt sylteflesk i norsk matkultur. Dette er en rett som ofte serveres i julehøytiden og på kalde vinterdager. Sylting som konserveringsmetode brukes til å bevare og gi hold på matvarer over tid, og sylteflesk blir til når man sylter svinekjøtt. Tradisjonelt bruker man sideflesk fra gris for dette, men man kan også benytte andre stykningsdeler.

Selv om sylteflesk er en langvarig prosess, er det belønningen man får til slutt som gjør det verdt innsatsen. Metoden det brukes for å lage sylteflesk innebærer vanligvis koking av kjøttet, før det saltes og krydres. Deretter pakkes det stramt inn i syltepress eller andre former, og avkjøles til gelatinet fra kjøttet stivner rundt bitene. Noen liker å legge inn litt ekstra arbeid ved å røyke kjøttet før det syltes. Dette gir en ekstra røykfylt smak som fremhever det rike, salte sylteflesket.

Smaken av sylteflesk varierer basert på hva slags krydder man bruker. I Norge er det vanlig å bruke sort pepper, nellik og laurbærblad, men noen bruker også ingefær, muskat eller allehånde. Det interessante med sylteflesk er at det kan tilberedes på mange forskjellige måter. Noen liker å steke det før servering, mens andre foretrekker det kaldt, rett fra kjøleskapet.

Sylteflesk er også et spennende tema fra et historisk perspektiv. I tidligere tider, da kjøleskap og frysere ikke var tilgjengelige, var sylting en viktig og nødvendig teknikk for å kunne bevare mat over lengre tid. Ifølge gamle norske skikker og tradisjoner ble ofte sylteflesk laget på senhøsten, etter slaktingen, for å være klar til jul. I dag lages det oftest i forbindelse med juleforberedelser, men mange velger også å lage det for nostalgiske grunner eller for å videreføre tradisjoner.

Til tross for sin enkelhet, er sylteflesk en rett som har en viktig plass i hjertene til mange nordmenn. Det er noe varig og tidløst ved denne retten som gjør den til en favoritt på norske middagsbord til denne dag. Man kan argumentere for at ingenting signaliserer julens komme mer enn duften av sylteflesk som sprenger seg vei fra kjøkkenet.

Derfor er sylteflesk mer enn bare en matrett – det er en tradisjon, en minne, og en hyggelig del av norsk kultur. Enten det er første gang du hører om det, eller du har vokst opp med det, er det verdt å prøve denne ikoniske retten. Dedikasjonen og tidkrevende arbeid som ligger bak, gjør sylteflesket til en unik delikatesse som definitivt er verdt den ekstra innsatsen.