Som en av de som er glad i god mat har jeg delte følelser når det gjelder dette utsagnet. Den første enden føler jeg bare glede for. Det er jo starten på en pølseopplevelse og vil bringe meg minutter med kulinarisk glede. Den andre enden derimot virker stikk motsatt på meg. Fysisk så vel som psykisk. Heldigvis er ofte muligheten til stede for to nye ender.
Pølser finnes jo i alle mulige varianter,
spekepølser,
påleggspølser, frokostpølser og varme pølser av den typen som ofte går under navnet Hot Dog i USA og andre engelskspråklige land. Og det er denne varianten jeg vil hylle i denne artikkelen.
Som dere skjønner er jeg svak for disse pølsene.. Og i følge tall jeg har lest er jeg ikke helt alene om dette. Gjennomsnittlig spiser hver nordmann 100 pølser i året. Det blir nesten to i uka det, og utgjør en pølseproduksjon på over 45 tonn pølser i året.
De varme pølsene dukket vel for alvor opp på femtitallet her i Norge og ble fort en populær salgsartikkel på idrettsarrangementer og i kiosker. Husker godt en gammel kollega av meg fortalte om hvordan han tjente sine første kroner som pølseselger på skøytebanen. Det var butikk det mente han. Når det var tomt for pølser solgte jeg kokevannet som varm buljong.
Og etter wienerpølsa dukket grillpølsene opp. Og etter hvert økte det på med utallige varianter av disse.
I dag finnes det vel snart ikke en kiosk eller bensinstasjon som ikke tilbyr et bredt utvalg av denne retten. Varianter med bacon rundt, ost inne i, med forskjellige kryddervarianter. Pølser av kylling og andre typer kjøtt.
Og så tilbereder vi dem hjemme, Både til hverdag og til fest. Finnes det barnebursdager uten pølseservering? Deltar sjelden på den type bursdager, så det vet jeg ikke, men jeg tror nok det er pølseservering i de fleste barneselskap. Og hva er vel en 17.mai uten en pølse i brød?
For virkelig å toppe pølsefesten virker det som listen over tilbehør ingen ende vil ta. Så det får bli en annen artikkel.
Mer om: Allting har en ende – men pølsa den har to
«Allting har en ende – men pølsa den har to», er en kjent frase i Norge. Den er enkel, men bærer på en dyp filosofisk betydning som kan anvendes i mange livssituasjoner. Den beskriver den grunnleggende naturen til de fleste ting i livet, alt fra en bok, en karriere, til et forhold – de har alle en begynnelse og en slutt. Pølsen derimot, med sine to ender, utfordrer denne tradisjonelle livssyklusen.
Tro det eller ei, pølsen er et tidlig eksempel på innovasjon. Det blir sagt at pølsen har blitt brukt av mennesker i tusenvis av år, tilbake til tiden da det var nødvendig å bruke alle deler av et dyr for å sikre mat og overlevelse. Ved å fylle tarmen med kjøtt og krydder, har mennesker skapt en matrett som er både praktisk og næringsrik. Med pølsens to ender symboliserer den en evig syklus.
I dag er det mange forskjellige typer pølser, fra tradisjonelle norsk grillsaus til mer eksotiske wieners eller spicy chorizos. Stolte matkulturtradisjoner rundt om i verden har sin egen variant av pølse, der hver og en har to ender. Men uansett hvilken type pølse det er, og uansett kultur, holder det grunnleggende prinsippet om at «Allting har en ende – men pølsa den har to» fortsatt sant.
Pølsen er et kraftig symbol, og illustrer helheten, kontinuiteten og syklusen til livet. Når man tenker på livet som en pølse snarere enn en rett linje, kan man oppdage nye perspektiver, nye løsninger og nye måter å håndtere utfordringene som kommer vår vei. Kanskje vi har mer å lære av pølsa enn vi tidligere har trodd.
