MSG blir tilsatt til tusenvis av de matvarene du og familien din jevnlig spiser, særlig hvis du spiser bearbeidede matvarer eller på restauranter. Uheldigvis er det tredje krydderet ett av de verste tilsetningsstoffene på markedet og blir brukt i bokssupper, bakverk, kjøttprodukter, salatdressinger, frosne middagsretter osv. Det finnes på ditt lokale supermarked og på restauranter, i din barns skolekantine og helt overraskende, i noe ferdig babymat og visse morsmelkserstatninger. Det tredje krydderet er noe annet enn krydder som salt og pepper for det framhever faktisk matvarenes smaker, som får forarbeidet kjøtt og frosne middagsretter til å smake friskere og dufte bedre, akkurat som at det gjør salatdressinger mer velsmakende og bokssupper mindre «boksete». Det tredje krydderets fordeler er åpenlyse for matvareindustrien, men dette tilsetningsstoffet kan langsomt og helt symptomløst volde stor skade på helsen din. Hva er helt presist det tredje krydderet (glukamat, mononatriumglutamat, MNG, natriumsalt av glutaminsyre, E-620 – E-625, MSG)? I 1908 ble det tredje krydderet funnet opp. Japaneren Kikunae Ikeada var mannen som identifiserte denne naturlige, smaksforsterkende substansen i havtang. Ved å ekstrahere en liten del fra denne substansen ble han i stand til å skape det syntetiske tilsetningsstoffet «det tredje krydderet» og sammen med en partner startet han firmaet Ajinomoto som i dag er verdens største produsent av dette krydderet (og som interessant nok også er medisinprodusent). Det tredje krydderet virker ved å lure tungen din med en stort sett ukjent femte smaksopplevelse: Umami. Umami er smaken av glukamat og er en yndet aroma funnet i mange japanske matvarer, bacon og altså også i det giftige tilsetningsstoffet MSG. Det skyldes smaken av umami at matvarer med det tredje krydderet for mange mennesker smaker bedre enn matvarer uten dette tilsetningsstoffet. Hvorfor er det tredje krydderet så farlig? Mononatriumglutamat er et excitotoksin, noe som betyr at det overstimulerer cellene dine slik at de ødelegges eller dør, med hjerneskade til følge i varierende grad – og kan potensielt trigge eller forverre læringsvansker, Alzheimer, Parkinson, amytrofisk sklerose m.m. Ved regelmessig inntak av det tredje krydderet sees: • Overvekt • Øyeskader • Hodepine • Tretthet og forvirring • Depresjon • Følelsesløshet • Varmefornemmelser • Prikken • Press eller stramhet i ansiktet • Brystsmerter eller pustebesvær • Kvalme • Rask hjerterytme • Døsighet • Svakhet Visste du at det tredje krydderet også gjør deg FET? Jeg ble sjokkert, da jeg fant ut dette. Det verste av det hele er at man har visst at MSG gjør oss fete i mer enn 30 år. Hvis du vil ha flere bevis så se på National Library of Medicines hjemmeside, www.pubmed.com, og søk på «MSG Obese», og du vil her finne over 100 undersøkelser om det tredje krydderet. Ja, gå inn på www.pubmed.com og søk på «MSG Obese». Jeg er sikker på at du vil bli like sjokkert som jeg ble! Det tredje krydderet gjør både deg og meg fete med å forandre den mengden av insulin kroppen skiller ut. Tips for å unngå MSG i maten din Som hovedregel kan man si at hvis en matvare er forarbeidet kan man vel regne med at den inneholder det tredje krydderet (eller et pseudonym for dette). Så hold deg til hele, ubearbeidde, friske matvarer i kosten din og du kan på den måten unngå dette giftstoffet. Ja, hvis du spiser økologisk kjøtt, egg, fisker, frukt og grønnsaker osv., skyllt med rent vann vil du ikke bare unngå å innta MSG, men du vil også spise de best tenkelige matvarene for helsen din. Og les ingredienslister og overvei: 1. Jo lengre holdbarhetsdato, jo verre er denne matvaren for deg. 2. Hvis forfedrene dine ikke spiste denne matvaren for 10.000 år siden, skal du heller ikke. 3. Hvis du ikke kjenner en ingrediens, skal du være svært forsiktig. Et annet sted du er nødt til å passe på med hensyn til MSG er på restauranter. Du kan selvfølgelig spørre kelneren om det er retter uten dette tilsetningsstoffet eller spørre om det er mulig ikke å få det tilsatt, men det eneste stedet du kan være helt sikker på hva som er i maten din er selvfølgelig på ditt eget kjøkken. MSG er ikke noe jeg ønsker i kroppen min. Jeg er normalt god til å lese ingredienslister og 99 % av det, jeg spiser er likevel matvarer som økologisk kjøtt, fisker, frukt, grønnsaker osv., noe som er hovedårsaken til at vintre med sykdom er blitt skiftet med ut helse og overskudd. Vær på vakt. Du er nødt til å studere innholdet av matvarer med stor omhu. De snedige matvareprodusentene prøver å skjule det faktumet at de har tilsatt MSG ved å bruke forskjellige andre navn. Så vær også på vakt overfor «uskyldige» navn slik som hydrolysere vegetabilsk protein, gelatin, gjærekstrakt, rissirup eller brunrissirup. Jeg vet godt at det kan være en smule forvirrende, men les om ingrediensene før du kjøper noe og hvis du så ikke er sikker, så ikke kjøp det, og velg i stedet noe som du vet er sunt. En god helse har du rett til å ha. Begynn å lese ingredienslister, gi kroppen din riktig næring, og du vil bli overrasket over de resultatene du vil oppleve i kroppen din, slik som mer energi, mindre sykdom, vekttap osv.
Om MSG
Mononatriumglutamat, ofte kjent under forkortelsen MSG (Fra engelsk «Monosodium glutamate»), er en smakstilsetning som har vært sentral i matindustrien i mange tiår. I nyere tid har det blitt rettet mer oppmerksomhet mot denne ingrediensen grunnet både helseaspekter og dens vidtrekkende bruk i forskjellige kulturer. Mye av debatten om MSG har handlet om hvorvidt det er skadelig eller trygt for konsum, noe som har gjort den til en interessant og kontroversiell komponent i mange matsystemer.
MSG går langt tilbake i tid og ble først isolert av den japanske forskeren Kikunae Ikeda i 1908. Ikeda oppdaget at glutamatsalter produserte en unik smak som han kalte «umami,» ofte referert til som den femte smaken sammen med søtt, surt, bittert, og salt. Denne oppdagelsen ble grunnlaget for produksjonen av MSG, som begynte å bli kommersielt tilgjengelig kort tid etter. MSGs umami-smak har gjort den spesielt populær i asiatiske kjøkkener, men dens anvendelser har senere spredt seg til en rekke matvarer over hele verden.
Et viktig aspekt ved MSG er dets molekylære sammensetning. MSG består av natriumioner og glutaminsyre, en aminosyre som forekommer naturlig i både kropp og mat. Dette faktum er ofte brukt som et argument for MSGs sikkerhet, da glutaminsyre spiller en rolle i normale metabolske prosesser og hjernefunksjoner. Likevel har det vært mange studier som ser mot potensielle negative helseeffekter, spesielt for de som hevder å lide av «kinesisk-restaurantsyndrom» – en betegnelse på de symptomer enkelte rapporterer etter inntak av MSG, som hodepine, svetting og hjertebank.
Det vitenskapelige samfunnet er delt når det gjelder MSGs helsevirkninger. Mange studier har ikke klart å finne klare beviser på at MSG i de mengder som vanligvis konsumeres, skaper helseproblemer. De fleste helseorganisasjoner, som Food and Drug Administration (FDA) i USA og European Food Safety Authority (EFSA), anser MSG som trygt i moderasjon. På den andre siden er det noen forskere og helsepersonell som anbefaler forsiktighet, spesielt for personer som hevder å være følsomme for denne smakstilsetningen.
I tillegg til helseaspektene, har MSG en betydelig økonomisk innvirkning. Globalt sett utgjør produksjon og bruk av MSG en multimilliardindustri med applikasjoner i både matproduksjon og andre felt som farmasi og kosmetikk. Flere land, spesielt i Asia, er store produsenter av MSG, og de økonomiske gevinster fra eksport av denne ingrediensen er betydelige. Samtidig jobber mange matprodusenter med å utvikle alternative smakstilsetninger, som prøver å etterligne umami-smaken uten bruk av MSG, spesielt i respons til krav om «renere» etiketter fra forbrukere.
Samlet sett gir MSG et fascinerende blikk inn i hvordan en enkelt kjemisk forbindelse kan ha omfattende kulturelle, helse- og økonomiske konsekvenser. Mens forskningen pågår for å forstå de fulle helseeffektene av MSG, fortsetter den å være en viktig smakstilsetning i matkulturer over hele verden. Dialogen om MSGs plass i kostholdet vårt reflekterer bredere spørsmål om mattrygghet, kostholdspreferanser og globalisering av smakspreferanser.