Iransk ris

3 dl ris 4 dl vann smørI teflon gryte: La risen stå i kaldt vann 1 time i forveien med 3 ss salt pr. 3 dl. ris. Kok opp kun vann i en teflon gryte, men nok til at du kan dekke risen med 2-3 cm. Hell saltvannet av risen, og tilsett risen i det kokende vannet. Kok risen i ca. 3-5 min, slik at den blir akkurat litt mør når du forsøker å tygge på et riskorn (riskornet skal ikke lenger kjennes hardt) – men heller ikke for mykt! Tøm straks risen i en sil og skyll med litt kaldt vann for å fjerne noe av saltet. Smelt smør i bunnen av gryten slik at det flyter «en del» i bunnen. Hell risen tilbake i gryten og fordel noen klatter smør over risen, dekk til med lokk. Sett platen på ¾ varme i 3-4 minutt inntill det blir damp på innsiden av lokket. Ta så av lokket og dekk undersiden med en håndduk (for å trekke til seg dampen), sett tilbake lokket og skru varmen ned til 1/3. La risen stå ca. 30 min., men gjerne lenger om det ønskes mer «tæhdig» (erfaring vil vise hva som er riktig…). [rediger] I riskoker med teflon: Fyll ris og vann i riskokeren. Tilsett ca. ½ ts salt og 2-3 ss smør pr. 3 dl ris. Sett på riskokeren på fullstyrke og vent i ca. ½ time, venter du lenger f.eks. 45 min. blir det mer «tæhdig» (men husk at da blir det mindre vanlig ris, og da kan det være lurt å beregne litt ekstra…). Tips for å få risen ut av gryten/skålen Ta et fat og legg som et lokk over gryten/skålen med ris og vend den raskt over på hodet – svosj og risen er fint over på fatet.

Om Iransk ris

Iransk ris er en essensiell del av den persiske kulinariske arv som er dypt rotfestet i Irans historie, kultur og agronomi. Generelt kjent som «berenj» på det lokale språket, gir denne varianten av ris en unik smak, tekstur og aroma som skiller den fra andre risenvarianter rundt om i verden.

Iranerne har siden antikken tatt i bruk mange varianter av ris, men den mest populære er chelo og polo. Polo er en versjon som inkluderer forskjellige ingredienser sammen med risen, som gulerøtter, erter, rosiner og nøtter, og serveres gjerne med en kjøttrett. Chelo, derimot, serveres ofte alene, sofistikert med safran og smør for å fremheve risens naturlige aroma.

En egenartet tradisjon som omgir iransk ris er «tadig», et fenomen hvor bunnen av risretten stekes sakte til den danner en gyllenbrun skorpe. Denne karamelliserte trekkplasteret gir en himmelsk kombinasjon av smaker og teksturer. Dette unike stekeprosessen har bidratt til å legge iransk ris distinktivt på den globale gastronomiske scenen.

Iransk ris er ikke bare hyllet for sin bemerkelsesverdige smak og tekstur, men også for sine ernæringsmessige kvaliteter. Den er en rik kilde til komplekse karbohydrater, fiber, protein, vitaminer og mineraler. Spesielt er den høy på vitamin B-kompleks, som bidrar til nervefunksjon og energiproduksjon. Den er også lav på fett og natrium, noe som gjør det til et sunt alternativ for folk med diettrestriksjoner.

Selv om Iran er kjent for sin sofistikerte tilberedning av ris, spiller ris også en viktig rolle i landets økonomi. Iran er en av verdens største produsenter av ris, spesielt de aromatiske varianter. Risdyrkende regioner som Gilan, Mazandaran og Golestan er kjent for produksjon av kvalitetsris. Disse regionene, med sine rike, fuktige jordarter og tempererte klima, gir ideelle forhold for risdyrking.

Samlet sett er iransk ris mer enn bare en kulinarisk delikatesse; den er et vitnesbyrd om den rike historien, kulturen og agronomi i Iran. Fra de enkle chelo-retter til de mer kompliserte polo-retter, formidler hvert måltid med iransk ris en historie om smak, tradisjon og innovasjon.