Som en av de som er glad i god mat har jeg delte følelser når det gjelder dette utsagnet. Den første enden føler jeg bare glede for. Det er jo starten på en pølseopplevelse og vil bringe meg minutter med kulinarisk glede. Den andre enden derimot virker stikk motsatt på meg. Fysisk så vel som psykisk. Heldigvis er ofte muligheten til stede for to nye ender.
Pølser finnes jo i alle mulige varianter, spekepølser, påleggspølser, frokostpølser og varme pølser av den typen som ofte går under navnet Hot Dog i USA og andre engelskspråklige land. Og det er denne varianten jeg vil hylle i denne artikkelen.
Som dere skjønner er jeg svak for disse pølsene.. Og i følge tall jeg har lest er jeg ikke helt alene om dette. Gjennomsnittlig spiser hver nordmann 100 pølser i året. Det blir nesten to i uka det, og utgjør en pølseproduksjon på over 45 tonn pølser i året.
De varme pølsene dukket vel for alvor opp på femtitallet her i Norge og ble fort en populær salgsartikkel på idrettsarrangementer og i kiosker. Husker godt en gammel kollega av meg fortalte om hvordan han tjente sine første kroner som pølseselger på skøytebanen. Det var butikk det mente han. Når det var tomt for pølser solgte jeg kokevannet som varm buljong.
Og etter wienerpølsa dukket grillpølsene opp. Og etter hvert økte det på med utallige varianter av disse.
I dag finnes det vel snart ikke en kiosk eller bensinstasjon som ikke tilbyr et bredt utvalg av denne retten. Varianter med bacon rundt, ost inne i, med forskjellige kryddervarianter. Pølser av kylling og andre typer kjøtt.
Og så tilbereder vi dem hjemme, Både til hverdag og til fest. Finnes det barnebursdager uten pølseservering? Deltar sjelden på den type bursdager, så det vet jeg ikke, men jeg tror nok det er pølseservering i de fleste barneselskap. Og hva er vel en 17.mai uten en pølse i brød?
For virkelig å toppe pølsefesten virker det som listen over tilbehør ingen ende vil ta. Så det får bli en annen artikkel.