Det som før var luksus spiser man mer av når man får penger mellom hendene. Og det som var basisvarer og som man hadde råd til når man var fattig bytter man ut, for det har man ikke lyst til å spise mer.
Gjennomsnittsnordmannen spiser ca 50 kg kjøtt i løpet av et år. Nordmenns forbruk av kjøtt er dermed fordoblet over de siste 50 årene, mens salget av kål og brød minsket drastisk.
Når man tidligere spiste fire poteter og to kjøttboller så ble det på 60 og 70-tallet omvendt slik at man i stedet spiste fire kjøttboller og to poteter.
Vi er jo et landbruksland, og derfor har man hatt tradisjon for å ha en masse kjøtt tilgjengelig. Det har man holdt fast ved da velstanden økte.
Kjøtt navngir rettene våre
Kjøttets dominans i matkulturen vår kommer blant annet til uttrykk i den måten som vi navngir rettene våre.
Hvis du sier at du har spist karbonade så vet man at du ikke bare har spist kjøtt, men du har spist noe til kjøttet. Du kan ha spist erter, gulrøtter, grønn salat, poteter eller kanskje ris. Men uansett hvilke grønnsaker du spiser, så er det fortsatt karbonade, du har spist. Selv om du bytter ut ertene med gulrøtter så er det fortsatt karbonade.
Stort kjøttinntak er unødvendig
Det store norske kjøttforbruket er imidlertid ikke så sunt som man trodde på 1800-tallet. Ut fra et ernæringsmessig synspunkt spiser gjennomsnittsnordmannen for mye kjøtt.
Kostrådene om kjøttinntak er ikke klokkeklare, men retningslinjer peker på at det er passelig å spise ca 100 gram kjøtt pr dag. Ernæringsmessig er det ingen grunn til å spise mer, og særlig rødt kjøtt er satt i forbindelse med kreft.
Nye spisevaner skader klimaet
Klimaet blir også belastet av våre endrede spisevaner.
Dels fordi det spises mange flere dyr, der dyrets fôr forårsaker store utslipp av drivhusgasser under produksjonen samt at dyrene skaper utslipp selv gjennom deres raping og avføring.
Samtidig transporterer vi matvarer lengre enn i gamle dager, når de fleste var mer selvforsynt.
Mange arbeidet i landbruket og hvis de ikke selv hadde kyr, så hadde naboen. Den ene kunne ha kjøtt og den andre korn, og så byttet man.
Moderne mat har mindre fokus på kjøtt
Kjøtt kan bli mindre dominerende i framtidens matkultur.
I våre nye retter som spaghetti med kjøttsaus, Chili con carne og moussaka er ikke kjøtt i sentrum , men blir en ingrediens som inngår i rettene på linje med løk eller flådde tomater. Det kan man se som et tegn på at matkulturen beveger seg mot at kjøtt får en mer sekundær rolle.
Mer om: Du spiser dobbelt så mye kjøtt som oldefaren din
Gjennom et historisk perspektiv har vi sett en markert endring i det globale kostholdet, spesielt i konsumet av kjøtt. Én stor faktor som har bidratt til dette er økningen i befolkningens velstand. Et rikere samfunn har råd til mer kjøtt, noe vi har sett gjennom historien. Det vil si at vi i dag konsumerer dobbelt så mye kjøtt som våre oldeforeldre.
Dette har også sammenheng med endringer i landbruket og matindustrien. Med moderne teknologi er det mulig å produsere større mengder kjøtt raskere og på et begrenset område, noe som var utenkelig for oldeforeldre. Denne forbedrede effektiviteten har ført til at produsenter kan tilby kjøtt til lavere priser og i større mengder, som igjen har ført til økt forbruk.
En annen faktor som har bidratt til denne økningen, er endringer i kostholdsanbefalinger og spisevaner. Mange mennesker anser kjøtt som en essensiell kilde til ernæring og protein, og som en nødvendig del av et balansert kosthold. For oldeforeldre kunne kjøtt være en luksusvare, mens for oss i dag kan det være en del av daglig kost.
Selv om vi spiser mer kjøtt enn våre oldeforeldre, er det verdt å merke seg at dette ikke nødvendigvis er en positiv utvikling. Det globale kjøttforbruket står for en betydelig andel av klimagassutslippene, og en økning i kjøttforbruket kan derfor ha negative miljøkonsekvenser. I tillegg kan et høyt kjøttinntak også bidra til en rekke helseproblemer, inkludert hjertesykdom og visse typer kreft.
Så mens vi spiser dobbelt så mye kjøtt som våre oldeforeldre, er det noe vi trenger å vurdere nøye. Balansering av behovet for næringsstoffer, miljøhensyn, og helseeffekter krever bevisste valg.