Husfrua var stressa her om dagen. Dette fenomenet opptrer ikke så ofte, men her om dagen skjedde det altså. Det var lørdag og litt for mye å gjøre på en gang for en travel husfrue.
Kan jeg lage noe enkelt til middag i dag, lurte hun på borte ifra strykebrettet. Klart du kan det svarte jeg, hjelpsom som jeg alltid er. I utgangspunktet. Hva tenkte du på?
Bakte poteter. Høres det ok ut, foreslo hun. Klart det hørtes ok ut. Til å være en som ikke er så begeistret for poteter, så er jeg veldig glad i den bakte utgaven. Spesielt begeistret for alt det gode tilbehøret man kan ha oppi poteten. Jeg ga utrykk for begge deler. Ja, men vitsen er jo at det skulle gjøres enkelt argumenterte kokka. Ja, og det er det jo sikkert også parerte jeg, og forsvant opp på tenkerommet mitt. For nå hadde plutselig noe å undres over satt seg fast på hjernen min.
Det var dette med bakt som hadde satt seg fast der. Hvorfor heter det bakt potet, eller bakt torsk som jeg hørte på televisjonen her forrige dagen. Bake er vel et ord som har med deig til brød, kaker og den type ting å gjøre. Måtte høre med min venn Google og han videresendte meg til Wikipedia for nærmere utredning.
Og der kunne jeg lese at baking innebærer steking av matvarer i tørr varme, og så leste jeg at det var vanligvis i en stekeovn, men det gikk bra i aske eller med varme stener også. Men altså i hovedsak i stekeovn med tørr varme. Da forsto jeg liksom. Akkurat som når man skal tilberede, bakt lammelår til påske, bakt oksestek eller bakt fiskegrateng? Så enkelt var det altså.
Må vel bare innrømme at jeg ikke kom noe nærmere svaret på hvor forskjellen mellom bakt og stekt ligger, men fikk i hvert fall brukt litt tid på grubling og reaschearch som det heter på godt norsk. Faktisk fikk jeg brukt så pass lang tid på det, at Husfrua hadde både rukket en tur i butikken og var godt i gang med middagen da jeg returnerte kjøkkenet. Skulle jo egentlig bare opplyse henne om at grenseoppgangen mellom ovnsstekt og bakt ikke var så enkel å definere.
Men da Husfrua ikke så ut som hun var noe spesielt interessert i fakta fra bakingens verden, og sendte meg mer det få deg et liv blikket sitt, valgte jeg å henge rundt litt i ren solidaritet.
Husfrua hadde kommet langt allerede. Potetene var vasket, tørket, snittet, påført olivenolje og gnidd inn med litt salt og pepper. Videre var de pakket pent inn i aluminiumsfolie og var på vei inn i ovnen.
Ja da, jeg vet at det er mange som protesterer på det å bruke aluminiumsfolie, og motstanderne har helt sikkert rett i sine argumenter om at det blir minst like godt uten, og at innholdet blir mer dampet enn stekt når de omfavnes av folien. Men jeg vil ha aluminiumsfolie rundt allikevel som regel.
Grunnet det nostalgiske rett og slett. På vei fra et festlig lag på byen i den gylne ungdomstid. Den gang for veldig mange år siden. Programforpliktet til å stoppe ved den potetvogna på hjørnet for å bestille en slik potet. En stor potet med bacon, maiskorn, rå løk og rømme. Ikke nødvendigvis fordi man var så sulten, men for at det var en egen atmosfære over hele greia.
Køen med latter og litt små kjekling, folk som kanskje ikke burde ha tatt det siste glasset og sikkert kom til å bruke tid på å huske dagen etter, smilet til innehaveren av potetvogna som tjente penger akkurat da utestedene stengte. Lukten av brennevin, bacon og parfymer i alle prisklasser og kvaliteter. Og poteten. Poteten med aluminiumsfolie rundt. Derfor. Derfor vil jeg ha aluminiumsfolie rundt.
Lurer forresten på om disse vognene finnes ennå, eller er det bare jeg som har blitt for gammel til å holde ut hele kvelder på byen? Husker jo at det var veldig mange av dem en periode. Hmmm, hadde vært morsomt og hatt en sånn gitt..
Uansett og tilbake til kjøkkenet hvor kveldens poteter akkurat hadde lukket ovnsdøra etter seg. Har lest på nettet at de skal oppholde seg der inne i ovnen på 200 grader i cirka 50 minutter.
Men her er det noe ikke jeg får til, tydeligvis. Om det er klokka mi eller ovnens termostat som jeg ikke skjønner vet jeg ikke. Men 50 minutter er vel alt for kort tid. Fra en og en halv time sånn cirka, alt etter størrelse på poteten, får jeg til å stemme bedre. Men så aldri fått skryt av klokkekunnskapene mine heller da.
Vet at det er mange som koker potetene først, og dermed sparer tid, men der er det over grensen for meg. Eller enda verre. Baker potet i microen og vips så er det ferdig på under 10 minutter. Har du så dårlig tid, så varm opp en pose nudler i stedet.
Uansett så var Husfrua fornøyd med å ha få satt varene i ovnen og var allerede godt i gang med hvitløkssmøret. Det så enkelt ut det. En stor bit meierismør ble knust under en passe stor gaffel, tilsatt salt og pepper og ikke en helt beskjeden mengde med finhakket hvitløk (og her snakker vi fersk hvitløk). Fornøyd med blandinga var det bare over på et matpapir og det hele ble rullet til en pølse og inn i kjøleskapet med det.
Og mens potetene bakte seg videre, så ble resten av tilbehøret klargjort. Og det er jo det ideelle med denne bakte poteten. Det er bare størrelsen og fantasien som begrenser hva du kan fylle dem med.
Jeg hadde ønsket meg bacon, hvis jeg hadde blitt spurt denne dagen, men det ble jeg ikke. Klager ikke av den grunn for det ble skinke istedenfor. I tillegg til løk i både rå og sprøstekt versjon, rømme, mais, tzaziki, revet ost og det hjemmerullede hvitløkssmøret så klart.
Måtte bli veldig bra dette. Og det ble det. Et deilig kombinert middags og lørdagskveldsmåltid som hele familien kunne samles rundt, mens vi lo av det sure været på utsiden.
Skrevet av Per Sibe
