Ingredienser
4 dl hvetemel 1/4 ts salt 2 1/2 dl revet cheddar-ost 1 dl smør (ev. margarin) 1/2 dl kaldt vann 1,3 kg epler (jeg har god erfaring med 5-6 større epler, syrlige) 3 dl sukker 1/2 dl vann 1/2 ts kanel 1 ts mel 1 ts smør
Tilberedning
Paideigen blandes sammen, og vannet tilsettes på vanlig måte. Denne deigen kan godt hvile litt i kjøleskapet mens du gjør eplene klare. Rens eplene for kjernehus og skall, og del eplene i båter. Ha vann og sukker i ei gryte (du kan ev. bruke litt mer vann og sukker), og varm opp til at sukkeret smelter i gryta og sukkerlaken såvidt koker. Legg eplebåtene i bunnen av gryta, i ett lag, og la båtene koke i laken, men ikke rør! Eplebåtene skal beholde formen. De tas ut når de er møre og legges på et flatt fat slik at de tørker, og prossesen gjentas til alle eplebåtene er kokt. Kok inn en 1 1/2 – 2 dl av skukkerlaken med 1 ts hvetemel utblandet i vann, tilsett kanel og avkjøl laken. Kjevle ut 2/3 av paideigen og dekk en middels stor paiform (23-25 cm). Fyll paien med eplebåtene, legg de i tette sirkler. Hell den gjevnete sukkerlaken over, og fordel moen små smørklatter på toppen. Kjevl ut resten av deigen, og skjær remser som legges over paien i et rutenett. Stekes ved 230 C i 15 minutter, reduser så temperaturen til 175 C og stek videre i 30-35 minutter.

Mer om Eplepai

Eplepai er ikke bare en dessert, men også en del av mange folks nostalgi. Fra ferier og familiegjenforeninger til enkel kveldskomfort, er eplepai mer enn bare en godbit – det er et symbol på hjem og hjertelig mat. Til tross for at eplepai tradisjonelt assosieres med USA, finner vi spor av disse deilige bakverkene i mange forskjellige kulturer over hele verden. Men her har vi en ny informasjon om emnet «Eplepai» som kan overraske deg.

Selv om mange kanskje tenker på eplepai som en amerikansk tradisjon, stammer denne populære desserten faktisk fra Europa. Opprinnelig ble eplepai laget av det gamle grekerne, men det var etter romerne erobret Hellas at denne oppskriften virkelig ble populær. Disse bakverkene var ganske forskjellige fra eplepai som vi kjenner i dag, ofte ble de laget med en blanding av epler, pærer, rosiner og til og med pølser. Heldigvis har oppskriften endret seg betraktelig gjennom tidene.

Ekstra interessant er at det originale eplepai fyllet ikke var ment å spises. Før 1700-tallet ble paideig ofte brukt som en slags beholder for mat, snarere enn en del av måltidet selv. Dette kom av at hvetemel var en kostbar ingrediens, og dermed var det for dyrt å lage nok deig til å lage en hel pai. Men etter hvert som det ble mer tilgjengelig, begynte folk å inkludere pai-deigen som en del av retten.

Eplepai er også kjent for sin plass i matematikkens verden som en symbol for den matematiske konstanten pi (π). Begrepet «pi» representerer forholdet mellom omkretsen og diameteren av en sirkel, og det er en uendelig utenlandsk desimal som vanligvis avrundes til 3.14. Dette er grunnen til at mange matelskere og matematikere feirer Pi-dagen den 14. mars hvert år med en deilig eplepai.

Til slutt, selv om eplepai allment regnes som en dessert, har den også funnet sin plass blant frokostalternativene i noen kulturer. I Nederland, for eksempel, er det ikke uvanlig å ha en bit eplepai til frokost, spesielt på søndager. Dette understreker igjen eplepaiens globale appell – en uimotståelig godbit verdig å nytes på enhver tid av døgnet.

Nå har vi utforsket noen nye aspekter ved eplepai, ved å dykke inn i historien og oppdagelsen av dette ikoniske bakverket. Eplepai er en integrert del av matkulturen, både som et symbol for hjemmekos og feiring, men også som et vitnesbyrd om vår evne til å tilpasse og endre matrettene våre over tid og kultur.