La meg si det med en gang. Fisk er ikke min favorittmat. Men som skribent her på denne siden er jeg vel nødt til å skrive litt om dette fenomenet allikevel. Av og til i det minte. Er nok mere typen som ville hatt pølser og en god biff i akvariet enn fisk, men sånn sett er vi jo heldigvis forskjellige.
Ikke har jeg noe akvarium heller. Et par forsøk med akvariefisk (det skal jo liksom være så beroligende), og litt uheldig omgang med varmekolben avsluttet raskt karrieren som fiskeoppdretter. Men det skal de ha, disse gullfiskene, der de lå og fløt med ryggfinnen nedover, beroligende virket de. Bror min hadde piraja for mange, mange år siden. De virket derimot ikke beroligende.
Men nå var det fisk som mat dette skulle handle om, og gullfisk er vel ikke særlig egnet til det. Med unntak muligens av sånne i kjeks som er så gode på kino. Nei dette skulle handle om torsk, sei og alle andre varianter som lever i vann, og som man putter i munnen og svelger. Og om dem har jeg bare en ting å si.
Jeg hater dem. Ikke sånn som hater i bompenger, kulde og folk som spytter ut tyggegummien sin på gata. Nei da, mer sånn som at jeg heller fortrekker en biff hat.
Hvordan dette litt anstrengte forholdet til fisk har oppstått er jeg ikke helt sikker på, men jeg antar at det faktum at femti prosent av mitt opphav kom opprinnelig fra et sted nord for polarsirkelen. Og det er vel liten tvil om at det hadde en viss påvirkning på familiens meny. Og den menyen gikk jeg lei ganske tidlig i livsløpet mitt. Helsemessig dumt selvfølgelig, men hva skal man gjøre?
Men det er jo noe fisk som er ok da. Laks. Liker laks for eksempel. Veldig godt liker jeg laks når jeg tenker etter. Laks i alle former. Stekt, grillet, røkt, marinert i mange varianter. Laksewrap, laks pakket inn i tortilla lompe og tilsatt en stor dæsj med tzatziki, laks i pastaen eller på pizza. Vanvittig mange varianter. Nydelig er denne laksen, og ganske billig er den blitt også.
Nei, jeg hater nok ikke laks, men bortsett fra laks, så hater jeg fisk.
Et annet unntak er ørret. Ørret er godt. Ikke helt ulikt laks, spør du meg. Jeg liker ørret. Særlig den du har fisket sjøl. Helt fersk ørret surrende i stekepanna i en anselig klatt godt smør og en dæsj rømme. Litt salt og pepper før det hele havner på brødskiva. Det er godt det. Påfulgt av en liten time i lyngen med øynene igjen og ørretsmak i munnviken. Bedre blir det vel knapt.
Nei, jeg hater nok ikke ørret heller. Ikke noe sånn rød fisk egentlig. Men sånn fisk som lever ute i det salte vannet. Det er jeg ganske sikker på at jeg hater.
Utenom makrell da. For makrell er godt. Veldig godt. Stekt makrell er rett og slett en høydare av rang. Husker en tidlig morgen på Mørekysten sammen med en vennegjeng. Var langt fra planlagt oppvåkning da jeg hørte mye hoing fra underetasjen. Makrellen kommer!! Her var det ikke tid til å skifte over til dagtidklær engang. Jolla ble fylt med gode venner og pysjamaser. Hvilken fest det ble der ute i fjorden som kokte av fisk. Tilbaketur ikke lenge etter men denne gangen med var jolla fylt med sprellende makrell i tillegg til gode venner og pysjamaser. Den frokosten med fjordfersk makrell kommer nok til å bli husket for all tid. Liker forså vidt makrell i andre former også. Røkt peppermakrell for eksempel. Nydelig. Til og med boksmakrell i tomat smaker godt. Et dryss pepper og en stripe majones så er frokosten reddet.
Hater nok ikke makrell heller. Men ellers når det gjelder saltvannsfisk derimot..
Hvis man ser bort fra torsk og sei og sånn da, for det kan faktisk være ganske så godt. Spesielt hvis det er ferskt. Kokt fersk sei kan nevnes som et eksempel på det. Sjøfisket gjennom kvelden hos en onkel og tante på Vestlandet for mange år siden. Og mens han prøvde å rydde opp i undertegnedes snørekaos kokte tante seien. Kombinasjonen en småirritert onkel, nyfanget sei og sene nattetimer er en meget god kombinasjon som kan anbefales.
Torsk er vel ikke så verst det heller. Lettsaltet med nypoteter, litt bacon, smeltet smør, sabla godt egentlig når jeg tenker meg om.
Og så alle de deilige rettene satt sammen av diverse fisk og annet. Stoppe ved en lokal butikk nordpå og bytte penger mot en pose varme fiskekaker, stikke innom en fish and chips sjappe i England og bestille seg en porsjon av nettopp det. Så får man heller irritere seg litt over at avisinnpakkingen har blitt borte mens man heller olje og eddik på chipsen når man er på besøk hos fotballfolket. For godt er det.
Eller sushi. Sushi har jeg blitt glad i. Veldig glad i. For min del kan de bare beholde Toyota og Nissan der borte så lenge de kommer opp med ideer som sushi. Og når man først er ute og reiser i det store utland, så kan jeg trygt anbefale å prøve bacalao i Portugal eller for ikke å snakke om Espada Preto hvis du er innom Madeira. Sistnevnte stygg som juling, men utrolig god hvis man for eksempel får den server med banan. Har personlig prøvd og godkjent denne retten.
Også alt de andre delikatessene jeg kommer på her jeg sitter her og forsøker å forsvare mitt hat til havets skapninger.
Merkelige greier, ser ut om jeg ikke hater fisk allikevel, bare jeg fikk tenkt meg om litt. Kanskje det er sånn med andre ting man hater også her i verden. Bruke litt tid på å analysere hatet mitt litt kanskje? Tror jeg skal prøve å analysere andre hatoppfatninger jeg har også. Og det kan jeg jo starte med mens fiskesuppa koker.
Allikevel må jeg nok til slutt innrømmer at en god biff blir nok førstevalget enda en stund.
Skrevet av Per Sibe
