Ingredienser
2 ss smør 2 store kyllingklubber uten skinn (eller froskelår) salt og pepper fra kvern 2 salatløk i biter 1 stor løk i båter 3 pressede hvitløkbåter 1 dl rødvin 1/4 dl portvin 2 dl god buljong 2 ss ripsgelé eller rognebærgelé 1 ss vann 1/2 ss maisenna grov pepper
Tilberedning
Froskelår er supert i denne retten, hvis du liker og får tak i dem. Ellers anbefales kyllingklubber/lår. Varm smør i en stekegryte. Brun kylling (froskelår) på alle kant og ta opp. Tilsett løkbåter, løkhakk og presset hvitløk. La det surre. Salte og pepre. Hell på vin, portvin og buljong. Og la det koke opp. Kyllingklubber trenger å syde under lokk ca. 15 minutter, froskelår ganske kort. Rør inn gelé og la den smelte ned. Rør ut maisenna i vannskvetten og ned i gryten. Et lett oppkok og syding til sausen tykner litt. Alt skal være skikkelig gjennomvarmt. Fordel på tallerkener og la få et grovt pepperdryss. Urter/salat og godt bakverk til.

Mer om Froskelår

Froskelår er en delikatesse i visse deler av verden, men har også et kontroversielt rykte på grunn av spørsmål om behandling og holdbarhet av de amfibiske dyrene før slakting. Først og fremst er det viktig å merke seg at denne retten, på tross av sitt franske rykte, har røtter i mange ulike kulturer. Fra de tidligste sivilisasjoner i Kina, til tradisjonelle Aztekiske folkegrupper, har konsum av froskelår vært en integrert del av menneskenes diett.

Froskelår er ikke bare konsumert for sin unike smak, men også for sin næringsverdi. De er rike på protein, lav i fett, og inneholder viktige næringsstoffer som omega-3 fettsyrer, vitamin A og kalium. På samme tid gir de relativt få kalorier, noe som gjør dem til et populært valg for helsebevisste forbrukere. I tillegg gir de et utmerket alternativ til mer konvensjonelle kjøttkilder, som biff og kylling, for de som er interessert i å eksperimentere med mer eksotiske matvarer.

En interessant del av historien bak froskelår er deres opprinnelse i ulike verdensdeler. I Nord-Amerika var det de innfødte folkegruppene som først begynte å spise froskelår. I Europa er det dokumentert at katarene, en religiøs sekt i Syd-Frankrike, forbrukte froskelår som en del av deres faste under lenten, da andre typer kjøtt var forbudt. I Asia ble froskelår første gang nevnt i et kinesisk dikt fra det 3. århundre.

Til tross for at de vanligvis er forbundet med fransk matlaging, har froskelår også vært en del av det asiatiske kjøkkenet i århundrer. I Kina for eksempel, blir froskelår ofte brukt i stekt ris, mens i Indonesia er «swikee», en suppe laget med froskelår, en populær rett. På samme tid, i Europa, blir froskelår ofte servert med hvitløk, persille og smør i en rett kjent som «Frog Legs Provencal».

På tross av deres globale popularitet, har utnyttelsen av ville frosker for deres lår ført til betydelige miljømessige bekymringer. Ulovlig handel med frosker påvirker verdens froskepopulasjoner negativt, og dette har gjort mange arter truet. For å håndtere denne problemstillingen, har noen land, inkludert Brasil og Bangladesh, forbudt eksport av ville frosker.

Med sin rike historie, ernæringsmessige verdi og kontroversielle status er froskelår et fascinerende tema. Det er et eksempel på hvordan en matvare kan være dypt forankret i forskjellige kulturer, samtidig være gjenstand for viktige miljø- og dyrevelferdsspørsmål.