Undersøkelser av nordmenns forbruk og innkøpsvaner har gjentatte ganger vist at vi ikke vil betale ekstra for bedre kvalitet – matvarene i supermarkedet skal ofte bare være så billig som mulig.
God mat koster. Men hvis man tenker seg om, kan man lett lage både sunn, god og billig mat uten å sette seg i stor gjeld.
Ha alltid et basislager slik at du lett og raskt kan lage mat, når tiden er knapp. Ta utgangspunkt i maten du liker.
Dette kan du med fordel alltid ha på hyllene:
- Bokser med gode tomater, kikerter på boks
- Gryn, ris, pasta
- Krydder
- Oljer og edikker
- Fiskehermetikk
- Pesto, sennep, chutney
- Frosne grønnsaker
- Løk, poteter
- Yogurt i kjøleskapet – for eksempel til tzatziki, hvis liker det
- En lasagne eller lignende i fryseren
Mat skal bare stille sulten
Mange nordmenn har ikke noe forhold til den maten de spiser – det skal bare føde i magen. Og hvis man har det slik kan det være det samme om kyllingkjøttet kommer fra en kylling i bur eller fra en kylling som har gått rundt i frisk luft og pirket i jorden.
«Vi er ikke kritiske, og vi slår oss til ro med dårlig kvalitet fordi vi ikke vet hvordan god mat smaker. Vi tenker ofte at to kyllinger kan være like gode, og hvis det ikke er forskjell på smaken, hvorfor så velge den dyreste. Men vær realistisk. Hvis noe er så billig, hvordan tror du at dyrene har hatt det? Det lukker vi øynene for» sier matforsker Frode Jensen.
Han mener imidlertid ikke at vi skal ut og jakte maten vår selv. Men vi skal ta noen bevisste valg og ha holdninger. At noen mennesker kanskje er likeglade med om de faktisk spiser en god og en mindre god kylling som til gjengjeld er billig, forstår ikke Jensen.
Sesongens frukt og grønt
Se hva det ligger mest av på hyllene i grøntavdelingen i supermarkedet. Det er ofte de råvarene som er i sesong. I øyeblikket er det de grove røttene som purre, pastinakk, rødbeter, kål, selleri og gulrøtter.
La sesongen guide deg i stedet for å gå etter frukt og grønt som blir fraktet hjem fra eksotiske områder av verden. Så kan du også glede deg til årets første, fine nypoteter, de søte norske jordbærene eller høstens putremat.
«Hvis man ikke har en holdning til dyrevelferd og matkvalitet, har du heller ikke holdninger til andre ting?» spør han.
Jensens beste tips til god mat på et stramt budsjett:
Hvis man for tiden har dårlig råd pga skole, gjeld, arbeidsløshet eller en dårlig betalt jobb så kan man spare mye på å følge disse rådene.
1. Tenk fram i tiden
Planlegg og lag en matplan til den neste uka. Finn ut hvor mange ganger dere skal spise kveldsmat hjemme. Hvem spiser og hva skal dere ha? Hvordan ser uken vår ut+ Hvem gjør hva? Hvilke matvarer er i sesong? Det trenger altså ikke være kjedelig. Snakk for eksempel om det i familien ved middagsbordet. Du trenger ikke lage mat hver eneste kveld. Et ordtak sier at en klok kone lager mat til flere dager. Restene av suppen fra kvelden før kan for eksempel bli til en god, liten forrett dagen etter. Eller lag en ekstra lasagne og frys ned den slik at det alltid er et «nødlager» i fryseren.
2. Snu handlelista på hodet
I stedet for å fokusere på kjøttet på handlelisten og planlegge ukemenyene ut fra kjøttet kan du ta utgangspunkt i det grønne og grove. Tving deg til å tenke litt kreativt og bygg opp matplanen rundt grønnsakene. Hvis grønnsakene tar hovedrollen kan du for eksempel lage en god grønnsakslasagne. Man trenger heller ikke å spise kjøtt/kjøttdeig hver dag.
3. Spis sesongvarer
Hvis du venner deg til å spise de grønnsakene som er i sesong får du både variasjon og de sunneste og billigste råvarene. Årstidenes grønnsaker er ikke så dyre som kjøtt. Lag noen gode «grønnsaksdager», hvor du sparer på kjøttet og ordne det slik at noen dager bruker du pengene på en god kylling eller en skikkelig biff slik at du virkelig får noe godt kvalitetskjøtt. Vær villig til å betale litt ekstra for den gode kvaliteten en gang imellom.
4. Kjøp det, du har bruk for og bruk det du har kjøpt
Unngå impulsivitet og innkjøp av matvarer du bare kan bruke en enkelt gang. Lag for eksempel temauker hvor du lager italiensk, asiatisk eller noe helt annet. Hvis du bare spiser asiatisk en gang imellom er det risiko for at du kommer til å kaste for mye mat hvis du hver gang er nødt til å kjøpe nye ingredienser. Hvis du kjøper sitrongress kan du lage flere retter i løpet av uken med sitrongress slik at du ikke kaster restene av stenglene etter første omgang asiatisk matlagning.
Men la deg ikke tyrannisere av oppskriftene. Overvei om du har noe i kjøkkenskapet du kan bruke i stedet for det helt spesielle krydderet som oppskriften krever og som du vet at du aldri vil få brukt igjen. Sitrongress kan for eksempel erstattes av skallet av en usprøytet sitron. Selv om du kanskje synes det er kjedelig å følge en uke-matplan er det en måte å styre budsjettet på. Styr impulsene dine og skriv det på matplanen til neste uke hvis du plutselig får lyst til noe.
5. Lær å lage mat
Ofte er det ikke morsomt å gå på kjøkkenet fordi vi ikke vet hva vi skal gjøre. Hvis du vet hvordan du lager forskjellig slags mat og kan forskjellige teknikker kan du utnytte maten din bedre. Har du for eksempel kjøpt et kålhode fordi du ville lage en porsjon coleslaw kan det være litt av en utfordring å få brukt det siste trekvarte kålhodet. Men det kan både brukes til stuet kål, salat,i en asiatisk nudelsuppe og mye mer – hvis du vet hvordan man behandler. Likeledes kan rotfrukter både bakes hele eller i mindre stykker, bli stekt i olje, dampes eller has i supper, bakverk eller råkost.
Hvis du vet hvordan man lager mat kan du også hoppe over de preproduserte matvarene. Da kan du selv koke kikertene til hummus i stedet for å kjøpe dem på boks eller koke suppe på skroget fra en hel kylling. Kok suppe på kyllingen med det samme og frys ned og spar den til travle tider.