Hvitløk er for meg en favoritt i matens verden. Denne fine lille løken. Så full av smak og helse.
Et gammelt ordtak sier: Jeg er som poteten, jeg kan brukes til det meste. Ja, da er min påstand at hvitløken ikke ligger langt etter. I matlagingen kan den brukes til både kjøtt, fugl og sjømat. Stek den i ovn, fres den i stekepanna eller grill den. Den kan også kokes hvis du foretrekker en mildere nøtteaktig smak. Eller bruk den rå hvis det er virkelig sterke smaker du er ute etter. Uansett hvordan du bruker den, gir den maten en helt ny dimensjon av smak og fylde.
Også helsemessig er den et unikum. Den inneholder A, B,C, D og E vitaminer i tillegg til mange nyttige mineraler som for eksempel jern. Noe som gjør den til et utmerket helsemessig bidrag mot en rekke sykdommer. Den skal blant annet være bra mot høyt blodtrykk.
Det påståes også at hvitløk holder vampyrene på avstand og i tillegg er et bra afrodisiakum for de som sliter med disse typer problemer.
Man vet vel ikke helt sikkert hvor denne vidunderplanten opprinnelig kommer fra, men det antas at den kommer fra Sentral-Asia hvor den har vært i bruk i tusenvis av år.
Her i Norge har vel det største ankepunktet mot hvitløk vært lukten. En lukt som ikke er spesielt god og som sprer seg gjennom ånden. Så vel som hudens porer. Særlig kan du dagen etter et fantastisk måltid med mye hvitløk oppleve en viss grad av ensomhet. Dog kan du vite at en kvast med frisk kruspersille kan dempe mye av lukten. Og før noen spør, kvasten skal spises og ikke henges rundt halsen eller andre steder. Jo mere du varmebehandler hvitløken jo mere tar du vekk av lukten også. Vær bare klar over at samtidig reduserer du den helsemessige effekten også.