Is er hygge og vi liker å hygge oss.
De første isene
Kineserne var ikke bare først ute med kruttet, men også med isen. I Tang-perioden, som var fra år 618 til år 907 laget kineserne is av oppvarmet melk som fikk lov til å syrne, ble så blandet med mel og kamfer og deretter kjølt ned.
Sorbet ble funnet i opp det antikke Roma. Keiser Nero fikk servert snø fra vulkanen Vesuv. Snøen ble blandet med frukt og minnet litt om sorbet.
Gelato er funnet av opp italienerne i 1500-tallet.
Is er en fest
Familien Norge har ikke problemer med å bruke minst en hundrings når far og mor og to barn feirer sommeraftenen med en gåtur til kiosken.
Vi gjør is til en sosial begivenhet. Det er som å spise lekker sjokolade eller drikke et godt glass rødvin sammen med andre. Is som blir spist i selskap med andre er luksus, felles hygge og nytelse.
Is er proppfull av fett og sukker, men det glemmer vi for en stund. Vi legger rett og slett bekymringene på is. Tre av fire tenker ikke på kalorier når de kjøper is, viser nye tall.
Produksjonen av kvalitetsis øker, men det vi spiser mest av er fortsatt den typiske industri-isen som lages av skummetmelk og fett. Selv om vi gafler i oss mer av luksusisene øker salget av lavprisis fra matvarebutikkene samtidig. Vi spiser med andre ord mer av alt.
Italia
Islandet Italia er berømt for isen sin, men det italienske forbruket av is ligger langt under det norske. Frysere er ikke utbredt blant italienerne. De har ikke et hverdagskonsum av lavprisis. Italienerne går ikke etter store iser i butikken, men spiser kvalitetsis, det gir dem et element av opplevelse og glede.
Smil og spis
Mange isprodusenter beveger seg vekk fra billigis og over mot kvalitetsis, en reise som ligner ølets reise, fra masseproduksjon til mikrobryggeri. Den bevisste forbrukeren vil ha is som signaliserer kvalitet og god smak. Men den brede befolkningen ser på is med andre øyne. Tilbud og pris er det viktige.
