Italiensk Pizza

Bruk den oppskriften du pleier å bruke på pizzadeigen, bare du bytter ut hvetemelet med durumhvete (bruk ca 1/2kg.). Fyll: Ta litt olje i en gryte. Tilsett 1 rød løk som er hakket i små biter. La løken surre til den er «gjennomsiktig». Den skal ikke stekes brun. Tilsett en halv Norzolaost ( ca.100 gr.), og la osten smelte på svak varme. Når osten er smeltet tilsettes ¼ liter matfløte, 5 ss Parmesanost ( denne må kjøpes fersk og rives selv ). Dette fyllet skal være som en hvit saus. Tilsett maisenajevning hvis fyllet er for tyntflytende. Kjevle ut deigen, smør på fyllet, dryss et lag med Parmesanost oppå fyllet, strø pepper over og dekk det hele med Norvegiaost. Du kan godt rive opp litt rå kjøttdeig og drysse over hvis du ønsker det i tillegg. Stekes slik som du steker pizza generelt. Den er ferdig når den er gyllen på toppen. Det er godt å servere en god salat til.

Mer om Italiensk Pizza

Pizza er en av Italias mest kjente retter, med dets opprinnelse som går tilbake til antikken. Generelt består Italiensk pizza av en rund, tynn og sprø bunn toppet med diverse ingredienser. Men det er langt mer spennende å fordype seg i den italienske pizzaens historie og opprinnelse, samt de forskjellige varianter som finnes i dette vakre landet.

Historien om pizza starter i Napoli, en by i Sør-Italia, tidlig på 18-tallet. Byen var overbefolket, og de fleste av innbyggerne var fattige, så pizza som var billig og lett å lage, raskt ble et populært måltid. Pizzaiolo, betegnelsen for pizzabaker, ble et respektert håndverk. Den originale italienske pizzaen er pizzaen Napoletana, oppkalt etter byen hvor det hele startet, Napoli. Den har en tykkere, men fortsatt sprø bunn og er dekket med enkel tomat saus, mozzarellaost, frisk basilikum og olivenolje.

Et annet kjent stykke pizzahistorie er pizza Margherita. Dens opprinnelse går tilbake til 1889, da dronning Margherita av Italia besøkte Napoli. Lokale matlagningsmestere bestemte seg for å forberede en spesiell tallerken for dronningen, og de lagte en pizza som reflekterte de italienske nasjonalfargene: grønt (basilikum), hvitt (mozzarella) og rødt (tomater). Dermed ble pizza Margherita født og er i dag en av de mest kjente variantene av italiensk pizza.

Italiensk pizza er også kjent for å være uhyre variert. Over hele Italia finner man forskjellige regionale varianter, fra pizza bianca (hvit pizza) uten tomat saus, til pizza capricciosa, med ingredienser som sopp, artisjokker, skinke og oliven. I Italia finnes det også mange pizzaer med sjømat, som er særdeles populært i kystområdene.

I tillegg til et utall av forskjellige toppingvarianter, er det også verdt å merke seg at pizza fremstilles på litt ulike måter rundt omkring i Italia. For eksempel er bunnen i en pizza napoletana litt tykkere enn i Roma, hvor pizzaen typisk er svært tynn og sprø. Metoden for å bake pizzaen kan også variere; mange steder i Italia benytter de seg av vedovner for å få pizzaen helt perfekt.

I forbindelse med høydepunktene i den italienske pizza-historien, må det også nevnes at det italienske kjøkkenet er kjent for sin renhet og enkelhet, og dette er åpenbart i pizzaens historie. Italienske pizza ingredienser er enkle, men de er alltid av høy kvalitet, og det samme prinsippet gjelder for pizza. For å lage en ekte italiensk pizza kreves det tid, kjærlighet, gode ingredienser og respekt for tradisjonen og det italienske kjøkken.