Julesylte

KJøp det billigste kjøttet du finner. Høne, billigribba på Rema tusen som pleier å komme nærmere jul er perfekt. Billig svinesteik. Grisehode. Kok ikke forskjellig kjøtt i samme gryte. Ha 2 sorter kjøtt. Tilsett litt salt, pepper eller buljong i kokevannet hvis du vil,( ikke nødvendig ) La det koke i 3-5 timer. Avkjøl kjøttet. finn et bomullsklede, legg det oppi ei brødform eller en annen form du har. Legg gelantinplatene i vann i noen min. ( ca 20 stykk ) Liker du spekk, så legger du et lag med oppsiden ned i formen. Legg et lag med hvittt kjøtt ned i formen, ta på godt med salt og fin eller grov pepper. legg på gelantinplater over der du har lagt kjøttet. Så begynner du med neste kjøtt-type som er noe mørkere. Husk og krydre for hvert lag. gelantin på hvert lag. husk å legge et spekklag oppå til slutt hvis du vil. Det limer kjøttet bedre i alle fall. Ta det opp av formen rull det stramt inn i klede, surr med hyssing veldig godt, og legg det i kjelen for oppvarming. Hell vann eller sjy over noen ganger, Har du ikke syltepresse, så pass på at du i alle fall presser sylta til den begynner å piple kjøttsaft meget godt.

Mer om emnet: Julesylte

Julesylte er en tradisjonell norsk delikatesse som ofte er å finne på julens festbord. Den er en kjernet del av «den sju slag» tradisjonen i Norge. Hva mange kanskje ikke vet er at dens historie flettes tett sammen med tradisjonelle samfunnsforhold og lokale råvareregioners begrensninger.

Opprinnelig var julesylte en metode for å konservere kjøtt. Den involverte kokkering av forskjellige metoder som saltning, røyking og gjæring. Disse metodene gjør sylting et perfekt konserveringsmiddel for kjøtt i lang, norsk vinter. Selv om teknikken er gammel, er det fascinerende å se hvordan den har utviklet seg og tilpasset seg de moderne matlagingsmetodene, men samtidig bevart sin essensielle karakter.

Produksjon av julesylte er en tidkrevende prosess som krever teknikk og tålmodighet. Tradisjonelt inkluderer det å koke en blanding av svinekjøtt og kalvekjøtt. Noen steder i Norge bruker folk imidlertid bare svinekjøtt. Kjøttet krydres med salt, pepper, nellik, allehånde og laurbær, før det pakkes godt inn i fiberduk og presses under tyngde for å bli fast. Prosessen tar omtrent en uke, avhengig av størrelsen på sylten.

Interessant nok er julesylte ikke nødvendigvis bare en norsk tradisjon. Den har mange likhetstrekk med den danske retten ‘rullepølse’ og det svenske ‘pressylta’. Alle disse rettene reflekterer et lignende ønske om å bevare kjøtt for bruk gjennom vintermånedene. Slike overlappinger i matkultur er fascinerende og bidrar til å male et bilde av felles skandinavisk arv.

Det er også en gryende interesse for julesylte i det moderne norske matmiljøet. Denne interessen kan delvis knyttes til en økende bevissthet om bærekraftighetsprinsipper i matlaging. Ved å anvende hele dyret til mat reduseres matsvinn, og julesylte er nettopp et eksempel på dette. Kjøttstykker som ellers kunne ha blitt avskrevet, blir transformert til en høyt elsket del av julemåltidet.

Julesylte er altså mer enn bare en delikatesse på det norske julebordet. Det er en rett med en rik historie, en kobling til tradisjonelle konserveringsmetoder, og et eksempel på hvordan man kan redusere matsvinn ved å bruke alle deler av dyret. Derfor er det ikke bare smaken, men også disse sosiale og miljømessige aspektene som gjør julesylten til en verdsatt norsk tradisjon.