Server symbolsk mat på valentinsdagen:
Kjærlighetsfisken skrei
Den er Barentshavets ridder og Lofotens casanova. Få om noen strekker seg så langt for kjærligheten som skreien gjør.
Hvis du vil fortelle din kjære noe med middagen du lager på valentinsdagen den 14. februar, skal du velge skrei. Dette er torsken som akkurat har lagt bak seg mer enn 1 000 kilometer Barentshav for å treffe sin utkårede på det samme stedet den selv ble unnfanget for minst fem år siden, havområdene i Lofoten og Vesterålen.
Kjærlighetsreisen til Nord-Norge
Skreien serveres nå på alle fat i Norge, slik den tradisjonsrike fisken har vært servert i hundrevis av år. Den er likevel bare en gjest, trofast riktig nok, men den er bare på kjærlighetsreise til Nord-Norge.
Resten av året lever den i havområdene midt mellom Norge og Nordpolen. Hver vinter, og ikke før den er minst fem år gammel, vender den tilbake til stedet der den selv ble klekket. Dermed møtes millioner av skrei til paringslek på dypene utenfor Nord-Norge i disse dager.
Får deg i form
Skreien, gjerne med rognen og leveren som følge, er råvarene som ikke bare uttrykker nøyaktig det du vil fortelle dine kjære på valentinsdagen: Kjærlighet på dypet, trofasthet og utholdenhet. Proppfull av omega 3 for hjertet og vitamin D for skjelettet setter den deg også i form for kvelden.
Fakta om skrei:
• Ordet skrei kommer av det gammelnorske ordet skrida, som betyr å vandre eller skride framover.
• Skrei er torsk av den nordøst-arktiske stammen, verdens største torskestamme og regnet for å være en av
verdens best forvaltede.
• Skreien kan bli opptil 150 centimeter og 40 kilo.
• Et måltid skrei gir deg rikelig med proteiner, selen, marine omega 3-fettsyrer, vitamin B12 og vitamin D.
• Skrei er en delikatesse som ferskvare, men råvaren er også utgangspunktet for de tradisjonelle produktene
klippfisk og tørrfisk.
Mer om: Skrei – av den romantiske typen
Skrei, også kjent som «torskens Casanova», har en ganske fascinerende migreringsrute som viser sin romantiske side. Denne olympiske langdistansesvømmeren raser flere hundre kilometer fra Barentshavet til Norskekysten for å finne sin utkårede og forplante seg. Ved ankomst er de på toppen av sin seksuelle modenhet, og deres eneste fokus er å sikre fremtidens generasjoner.
Skreiens unike reproduksjonsprosess forsterker dens romantiske natur. Det er antatt at hunnfiskene frigjør feromoner, duftsignaler, i vannet for å tiltrekke de mannlige skreiene. Dette gjør at hannskreien kan finne frem til sin utkårede selv i det kalde og mørke havet, et kjærlighetsseremoni som kan forbløffe den mest eventyrlystne romantiker.
Skreien har det vi ofte assosierer med den ultimate kjærlighetshistorien – lidenskapelig besettelse. Mirakuløst så gjenkjenner de stedet de ble født på, Lofoten, selv etter å ha bodd en stor del av livet på åpent hav. De er drevet av et sterkt instinkt å komme tilbake, en stum hengivenhet som kan sammenlignes med mange av litteraturens kjærlighetshistorier.
Som et romantisk symbol henger vi mennesker også av oss i skreiens historie. Skrei har blitt fanget og konsumert siden vikingtiden og den har spilt en viktig rolle i norsk kultur og økonomi, med den årlige skreisesongen sterkt feiret. Så når man nyter en tallerken med skrei, husk at hvert bite er et stykke av en romantisk reise.
Så neste gang du ser en skrei, husk dens dedikerte og oppriktige kjærlighetssøken og dens utrettelige reise tvers gjennom det kjølige, mørke havet. Den er en påminner om kjærlighetens magiske og kraftfulle natur, og dens evne til å krysse grenser. I virkeligheten er skrei en romantisk helt i fiskens verden.
