Mye kjøkkenarbeid blir etter hvert en vane, og du tenker sikkert ikke alltid over hvorfor du gjør, som du gjør. Men kanskje kunne du med litt omtanke bli mer miljøbevisst og spare på energiforbruket. I mange tilfeller kan du til og med spare tid ved å gjøre tingene rasjonelt.

Planlegging
Lag noen ganger dobbeltporsjon, så det er mat til to dager, eller den ene porsjonen kan fryses ned. Bak brød eller kake når ovnen likevel er tent til middagsmaten. Bruk en rest bulgur, kyllingkjøtt eller annen i salaten neste dag. Det krever selvfølgelig planlegging, men fordelen er at du slipper for hver dag å bruke tid og krefter til å finne på hva som skal serveres for familien.

* Unngå energifråtsing
Bruk en balje eller sett propp i vasken, når du skreller poteter og grønnsaker. Rennende vann er ressurstap.
* Legg alltid lokk på grytene og kok poteter og grønnsaker i litt vann (små porsjoner kan kokes i mikroovn). Det går raskere, og avtrekksviften trenger ikke å komme på overtidsarbeid.
* Sett gjerne flere ting inn i ovnen samtidig. Er det f.eks. uekte hare på menyen, så bak samtidig noen rotfrukter eller poteter sammen med haren.
* Tenn først ovnen, når du setter inn maten. Den trenger ikke å bli forvarmet, selv om mange oppskrifter foreslår det. Og slukk ovnen 5 til 10 minutter før maten er ferdig, så utnyttes ettervarmen også.
* Husk å tø opp frossent kjøtt, supper og andre retter i kjøleskapet. Så avgir frostvarene kulde til kjøleskapet, og du sparer tid og energi til tilberedningen.

«Mange bekker små gjør en stor elv»
Omregnet til kroner og ører er det ikke kjempestore beløpet, du sparer ved hver enkelt justering av kjøkkenarbeidet, men som et gammelt ordspråk sier: «Mange bekker små gjør en stor elv». Det er de gode vanene til sammen som er en gevinst for både CO2 belastningen og pengepungen.


På mineoppskrifter.no har vi det gøy med å lese utenlandske artikler, men vi er ikke så flinke til å oversette. Denne artiklen er oversatt med et automatisk program. Bær over med skrivefeil og nyt heller godt av kunnskapen.

Mer om: Klimasmart matlagning

Klimasmart matlaging er et viktig tiltak for å motvirke klimaendringer. Det handler om å minske matavfallet, bruke råvarer som har lavt karbonavtrykk, og å tilberede måltider på en energieffektiv måte.

Ifølge forskning fra Chalmers tekniska högskola i Sverige, er det tre hovedelementer i klimasmart matlaging. Først og fremst, bør vi redusere kjøttkonsumet vårt. Biff, lam og svinekjøtt har størst klimaavtrykk, og ved å velge plantebaserte proteiner som linser, erter og bønner, kan vi betydelig redusere våre klimagassutslipp. Andre råvarer med lavt karbonavtrykk inkluderer grønnsaker, frukt, nøtter og fullkornsprodukter.

Å redusere matavfall er det andre elementet i klimasmart matlaging. Matsvinn står for ca 8% av de globale klimagassutslippene. Vi kan for eksempel forhindre svinn ved å bruke opp restemat, fryse ned råvarer før de blir dårlige og ved å handle mer bevisst.

Energieffektiv matlaging er det siste elementet. Å koke mat med lokket på gryten kan halvere energiforbruket. Damkoking og langtidskoking ved lav temperatur er også energieffektive metoder. Også utnyttelse av restvarmen etter at man har skrudd av platen eller ovnen kan spare mye energi.

Å lære, forstå og praktisere klimasmart matlaging er en enkel og effektiv måte for hver enkelt av oss å bidra til å løse klimakrisen på. Med litt planlegging og noen få endringer i vår daglige rutine, kan vi alle lage deilige og næringsrike måltider som er gode for oss og planeten vår.