Matvaner gjennom tidene

Det kommer nok ikke som noen overraskelse at matvanene våre forandrer seg i takt med alt annet her i livet, noe som gir seg utslag i både hva vi spiser, og til hvilke tidspunkter vi spiser det. Man skal ikke så fryktelig mange år tilbake i tid før både pizza og kebab var eksotiske matretter de færreste hadde noe forhold til, og det eneste man kunne få kjøpt å spise etter butikkenes stengetid var en pølse i lompe, til nød i brød. Bensinstasjonene solgte hverken kald eller varm mat, og i hvert fall ikke dagligvarer slik vi kjenner det i dag. Dette mangfoldet av kjente og ukjente retter gir et stort utvalg mat man for noen tiår siden ikke ville finne på norske matbord, med mindre man var enten spesielt interessert i mat, eller hadde noen spennende nye oppskrifter eller råvarer med seg hjem i kofferten etter et utenlandsopphold. I dag er det tilnærmet fri flyt av råvarer over hele verden, og all verdens kulturer deler villig vekk både av sine egne matretter og tilberedningsmetoder. Derfor finnes det i dag en mengde restauranter med både internasjonalt og eksotisk tilsnitt, og man kan spise autentisk mat fra hele verden nesten hvor man måtte ønske det. Også hjemme på eget kjøkken. Nå er det ikke slik at man skal føle motvilje mot hverken fremmede kulturer eller maten deres, heller tvert imot, og er man det minste interessert i internasjonal cuisine lever man for øyeblikket så definitivt i en kulinarisk gullalder. Man kan la seg inspirere av utenlandske ingredienser og råvarer, og bringe disse med seg inn i norske retter for å gi dem et annerledes og eksotisk preg. Gode eksempler på slike ting er at det i den senere tid er blitt populært å blande litt chili i rødkålen til jul, eller kanskje spise kalkun eller and på nyttårsaften.

Endringer i matvaner

Mange tar også skrittet fullt ut og velger helt andre retter til for eksempel høytider, enn de man normalt forbinder med disse i utgangspunktet, og ikke rent sjelden leser man i media at folk velger for eksempel Pizza Grandiosa til jul. Hvilket er helt greit hvis man har lyst på det da denne retten er både hurtig og enkel å lage, og krever ikke spesielt mye av forberedelser eller innsats på kjøkkenet i ettertid. Nå skal man vel kanskje også være litt forsiktig med å kalle Pizza Grandiosa for hverken eksotisk eller spesielt kulturelt, og skal man tro på statistikkene er det heller ikke særlig annerledes lenger. Da er det mer spennende å se på de flerkulturelle alternativene, for selv om enkelte folkegrupper av ulike religiøse årsaker for eksempel ikke feirer de samme høytidene på samme måte som man er vant til i Norge, har overraskende mange likevel en tilsvarende høytid hvor også maten spiller en viktig rolle i selve feiringen. Da kan det være en fin anledning til å lære disse bedre å kjenne, om ikke annet for matens skyld. Man behøver ikke utelukke tradisjonell norsk mat i sin helhet, men kanskje supplere litt og eksperimentere med andre spennende råvarer og retter på kjøkkenet.

Mer om: Matvaner gjennom tidene

Gjennom historien har matvaner endret seg drastisk basert på kulturell evolusjon, teknologiske fremskritt og endrede sosioøkonomiske forhold. I steinalderen var kostholdet hovedsakelig basert på jakt, fiske og innsamling av ville frukter og grønnsaker. Folk spiste etter sesongen og det som var tilgjengelig i naturen.

Med oppdagelsen av jordbruk og domesifisering av dyr rundt 10 000 år f.kr. så matvanene en betydelig endring. Ulike korn, kveg og fjærfe ble sentrale deler av kostholdet sammen med melkeprodukter. Matlagring ble også mulig, noe som førte til stabile matforsyninger gjennom året. I middelalderen introduserte krydderruter fra Asia en ny smaksdimensjon i europeisk matlaging, og luksuriøse ingredienser som krydder og sukker ble statussymboler.

Industritidsalderen på 1800- og 1900-tallet førte til en enda mer sentral endring i matvanene. Hermetisering, fryseteknologi, kjøleskap og masseproduksjon gjorde det mulig å konsumere mat fra alle verdens hjørner til enhver tid. Faste måltider hjemme ble erstattet med hurtigmat og halvfabrikater, mens usunne sukker- og fettholdige matvarer ble mer vanlig.

Fra slutten av 1900-tallet og fram til i dag har bevissthet rundt ernæring og helse ført til en viktig endring i matvanene. Det er nå viktigere enn noen gang å spise et balansert og variert kosthold, og det legges stor vekt på å spise mer grønnsaker, korn og mindre animalske produkter. Dessuten har fokuset på bærekraft og miljø også endret måten vi produserer, velger og konsumerer mat på.

Som vi kan se, blir matvaner hele tiden påvirket av kulturell, teknologisk og sosioøkonomisk utvikling. De fortsetter å endre seg og vil sikkert gjøre det i fremtiden.