Jeg er glad i ost jeg. Særlig varm ost er jeg glad i. Tenker ikke da på svett ost på en tørr skive brød i en matpakke sånn midt på dagen. Nei, mer på ost som smelter fint i panne eller på grillen. Eller i en fonduegryte. Bedre blir det knapt.
Men det oppstår fort et problem når jeg er i humør for litt varm ost. Osten har nemlig den egenskapen at den blir for varm. Alt for fort. Og den deilige osten har den egenskapen at når den blir for varm går den over i veldig flytende form.
Dette er selvfølgelig ikke noe problem hvis det er tilberedning av et ostesmørbrød du er i gang med. Eller det ligger en karbonade mellom osten og varmekilden. På vei til å omskape seg til en
cheeseburger. Det kan til og med være en stor fordel hvis du er glad i ostefondue. Ved nærmere ettertanke så er det vel helt avgjørende for sistnevnte.

Men, hva hvis ditt største ønske er bare et stykke grillet eller stekt ost. Under et besøk på Kypros for noen år siden fikk jeg servert grillet ost. Det var godt det. Litt merkelig viskelæraktig i konsistens, men med en smak som jeg ikke har nok taster på min pc til å beskrive. Ble veldig mange inntak av grillet ost på denne turen. En stund etter var jeg i Hellas og ostesuksessen fortsatte.
Med fremtredenen teflonhjerne klarte jeg jo selvfølgelig ikke å huske navnet på lekkerbisken da jeg kom hjem. Dog har det blitt mange rengjøringer av stekepanne og grill etter dette. I forsøk på å finne igjen riktig ost.
Og nå har jeg funnet den tror jeg. Halloumi heter den og er opprinnelig fra Kypros (
en annen god kypriotisk rett er kleftico) , selv om den har spredd seg som en populær matrett utover middelhavsområdet og Midtøsten.
Og med tanke på at den har vært en del av kypriotisk matkultur siden slutten av 1300 tallet og at den skal være til salgs i Norge er det jo bare å innrømme at jeg er litt flau for ikke å ha funnet navnet før. Men bedre sent en aldri heter det jo.
Det jeg også har funnet ut er at Halloumiosten er betraktelig billigere i Sverige og da dette er en ost som kan fryses kan den kjøpes i stor mengder, slik at du har lenge. Så da skulle alt ligge til rette for en harrytur.
Mer om: Når osten smelter blir jeg glad
Å se ost smelte til perfeksjon er en kompleks glede, en sanseopplevelse som tiltrekker seg på mange nivåer. Slik mettet gul ost blir til løpende, glinset gull under varme, ode til smaken av mysost til smørbrød, pizza, lasagne, m.m. Varmen frigjør den fulle aromaen og bringer frem den rike, fyldige smaken i osten, noe som gir en økt tilfredsstillelse for ostelskere. Dette er bare noen grunner til at synet av smeltet ost kan bringe slike følelser av glede.
Smeltet ost fungerer også som en bro over generasjonsgapet. Serverer du noen en grillet ostesmørbrød eller en pizza med smeltet mozzarella på toppen, er det gode sjanser for at de vil bli fylt med minner fra barndommen. Osten virker som en nostalgisk påminnelse om kjærlighet, omsorg og enkelhet. Den tar oss tilbake til tider da livet var mindre komplisert og mer underholdende. Så, den gleden vi føler når osten smelter kommer også fra disse minnene.
Hvis vi undersøker den psykologiske og biologiske siden ved denne glede, kan osten være en del av løsningen. Studier har vist at osten inneholder stoffer som fenyletylamin og tryptofan, som begge er knyttet til produksjonen av serotonin, et velvære hormon. Når vi ser ost smelte og forbruker det, frigjøres serotonin i hjernen vår, noe som får oss til å føle oss glade.
Og sist, men ikke minst, så er det matlagingsprosessen i seg selv som kan bringe glede. Å se ost smelte er en bekreftelse på at vi har oppnådd et skritt i kulinarisk verden. Den gleden vi føler når vi ser osten smelte gir oss en følelse av kreativ tilfredsstillelse og mestring.
Alt i alt, fra nostalgi og muntert minne, til den kulinariske suksessen og biokjemiske belønningen, forener smeltet ost oss alle i en felles glede. Det er noe både enkle og sofistikerte ved smeltet ost som bringer oss glede, og det er nettopp dets universelle appell som gjør det så elsket over hele verden.