Pizza

Deigen: 4dl hvetemel 1,5 dl lunkent vann 20 gram gjær 4 ss olivenolje 2 ts salt Ha nesten alt melet i en bolle (resten trenger du til kjevlingen). Bland gjæren med det lunkne vannet (bruker du tørrgjær, ha gjæren rett oppi melet). Hell det lunkne vannet og oljen over melet og kna til deigen er seig, men ikke klissete. Er den klissete, strø over litt mer mel. Kna i et kvarters tid (det er tida fra du begynner å kna til du slutter som teller, så du kan godt ta deg en fem minutters pause underveis). La deigen stå og heve seg i én time på et lunt sted, før du kjevler den ut (bruker du kortere tid på knaing og heving, kan du risikere at deigen blir lite elastisk og vanskelig å kjevle ut). Sausen 3-6 hakka tomater eller fra boks 2 ss tomatpuré 2 fedd fersk hvitløk 2 ansjoser, italienske eller spanske urter Hell de hakkede tomatene opp i en metallsikt, sånn at de renner av seg. Knus hvitløk med bladet på en kniv og finhakk. Mos ansjosene med en gaffel. Bland tomat, tomatpuré, hvitløk og urter. Smak deg fram. Selve Pizza’en Dette er min favorittpizza. Det er om å gjøre at deigen er så tynn som mulig, og det skal ikke være mye fyll på hver pizza. 100 gram skinke, jeg bruker bogskinke på boks 1 løk 250 gram ost, ridderost og port salut, eller mozzarella 1 teskje oregano litt blåmuggost olivenolje 4 ansjosfileter, hvis du vil Strø mel på steikebrett et og kjevle ut deigen så de blir så tynne som mulig. Fordel et tynt lag pizzasaus på bunnen Skjær skinke i tynne skiver og løk i tynne ringer og fordel det. Strø over med revet ost Del ansjosen i to og legg oppå. Krydre med oregano. Stek pizza på nest nederste rille i steikeovnen ved 300 grader i sju minutter. Den sterke varmen gjør at pizzaen blir sprø og fin, men du må følge nøye med så den ikke blir brent … og så du ikke blir det heller. Til meny.

Om Pizza

Pizza er en av de mest elskede rettene rundt om i verden og kommer i mange varianter og stiler. Men visste du at pizzaens historie går flere tusen år tilbake og at den moderne pizzaen faktisk ikke ble oppfunnet før på 1700-tallet i Napoli, Italia?

Pizzaens røtter kan spores tilbake til oldtidens Egypt, Hellas og Roma, der folk brukte å steke brød på varme stener og toppet det med forskjellige ingredienser. Men det var i Napoli på 1700-tallet at pizzaen slik vi kjenner den i dag ble til. Byens fattige befolkning hadde behov for en billig og hurtig matrett som kunne spises både til frokost, lunsj og middag. Deres løsning var en type flatt brød toppet med ulike og enkle ingredienser, som tomatsaus, hvitløk og basilikum.

Pizzaen kom til USA med de italienske immigrantene på slutten av 1800-tallet. De første pizzarestaurantene ble etablert i byer med store italienske samfunn, som New York, Chicago og Philadelphia. Men det ble ikke populært før etter andre verdenskrig, da amerikanske soldater vendte hjem med en smak for den italienske dishen.

I dag er pizza en global matrett, med ulike land og regioner som har deres unike varianter. New York-style pizza er kjent for sin tynne, sprø skorpe og rikelig med topping, mens Chicago-style pizza er kjent som «deep dish», med en tykk skorpe og et tykt lag med ost og saus. I Japan er sjømat som reker og blæksprut populære toppings, mens i Australia er det vanlig å ha et egg i midten av pizzaen.

Gjennom tidene har pizzaen utviklet seg og tilpasset seg forskjellige kulturer og smaker, men essensen av pizza – det flate brødet toppet med forskjellige ingredienser – har forblitt uendret. Det er denne enkelheten og allsidigheten som har gjort pizzaen til en universell favoritt. Uansett hvor du er i verden, så er sjansen stor for at du vil kunne finne en pizza som passer akkurat din smak.

Neste gang du nyter en pizza, hvorfor ikke ta et øyeblikk til å reflektere over dens lange historie? Dette er ikke bare et enkelt måltid, men en eldgammel rett etablert av fattige arbeidere i Napoli, som gjennom århundrer har blitt adoptert og tilpasset av ulike kulturer over hele verden. Så her er til pizzaen: et symbol på kreativitet, overlevelse og kulturell tilpasning.