Rare retter

Majones og kaviar på banan, forskjellige typer syltetøy på brunost, pølse i vaffel med sennep? Høres alt dette rart og udelikat ut? Vel, faktum er at når påleggsutvalget vokser, og det dukker stadig flere varianter av eksotiske matvarer opp i frysediskene våre, øker også de forskjellige kombinasjonene i hvordan man spiser dem. Mens man tidligere ofte kun hadde et par skinkesorter å boltre seg med, og spekepølsene var enten røde eller sorte, osten gul eller brun, finnes det i dag et vell å velge blant. Faktisk så mange, at det kun er fantasien som setter grenser for hvilke varianter man ønsker å kombinere. Og kombinere gjør man. Noe som kan ha både fordeler og ulemper. Blant fordelene er selvfølgelig at man får i seg flere næringsstoffer hvis man for eksempel legger en skive ost ovenpå en skive skinke, som kanskje igjen ligger ovenpå et salatblad. En tomatskive på toppen av alt dette igjen, gjør at en enkelt brødskive inneholder et forholdsvis bredt spekter av næringsstoffer man kanskje ikke ville ha spist, dersom det hele var fordelt på to skiver brød, med henholdsvis ost og skinke separat, og tomaten ved siden av. Nå er vel ikke akkurat ost og skinke med salat og tomat blant det særeste man kan finne på å spise lenger, men en gang var det faktisk det. Å blande pålegg på den måten var uhørt, og kun noe de aller rikeste og mest velholdte kunne tillate seg. Det ble ansett som frås, men i dag er det knapt noen som hever et øyebryn med mindre man blander ting man normalt ikke forbinder med hverandre. Den tidligere nevnte pølse i vaffel er et godt eksempel på dette, og denne særegne retten finner man tilsynelatende kun i Moss i Norge, og av en eller annen grunn et par steder i Sverige. Men det er kun i Norge den regnes som tradisjonsmat, og opphavet til selve retten er ukjent men en av teoriene er at det er ingen ringere enn kjendiskokk Eivind Hellstrøm som står bak. Historien forteller at Hellstrøm hjalp sin onkel i hans pølsekiosk da de gikk tom for lompe og Hellstrøm serverte like gjerne pølsene i vafler i stedet for. Når det gjelder ting som tubekaviar og majones på banan på loff er det nok mere tilfeldig hvordan nettopp den varianten oppsto. Sannsynligvis var det noen som tilfeldigvis blandet de to tubepåleggene på noen skiver med banan, enten bare for å prøve eller av andre årsaker, og når de så likte smaken, var en ny variant født. Mange av disse sære og høyst spesielle «matrettene» er nok også blitt til fordi noen har hatt det morsomt på kjøkkenet og har testet ut ting rett og slett for å smake, og når smaken så har vært god, så har ryktene spredd seg. Flere rare varianter har nok også oppstått flere steder samtidig som en naturlig utvikling av noe som allerede har vært kjent, og i dag har de fleste matprodusenter egne laboratorier hvis eneste hensikt er å prøve ut blandinger av kjente produkter for på den måten å komme opp med noe nytt.

Mer om: Rare retter

Når vi snakker om «sjeldne retter», refererer vi til matretter som er unike, eksotiske og kanskje ikke så vanlige i alle deler av verden. Disse rettene gir oss en anledning til å utvide vår kulinariske horisont og oppdage unike smaker og matlagingsteknikker fra andre kulturer. Men det som kan virke sjeldent og eksotisk for noen, kan være hverdagsmat for andre.

I Norge, f.eks., regnes lutefisk og smalahove som sjeldne retter, men de er fortsatt en del av tradisjonelle norske måltider, spesielt i juletid. Lutefisk er tørrfisk som har blitt behandlet med lut, noe som gir fisken en geleaktig konsistens. Smalahove, derimot, er en tradisjonell norsk rett laget av et sauens hode, der alt unntatt hjernen er spist.

Det finnes også sjeldne retter fra andre deler av verden som kan vekke oppsikt. I Kina, for eksempel, serveres fuglerede suppe, en rett laget av spyttet til visse fuglearter. I Japan serveres fugu, en rett laget av kulefisk, som kan være giftig hvis den ikke tilberedes riktig.

Så når vi snakker om sjeldne retter, handler det virkelig om å utforske matvarer utenfor vår komfortsone. Disse rettene kan være en opplevelse for sansene, med alt fra de unike teksturene til den utradisjonelle smaken. Sjeldne retter gir oss muligheten til å oppdage og verdsette mangfoldet og rikdommen i global matkultur.

Men uavhengig av hvor eksotisk en rett kan virke, viser disse sjeldne rettene oss at mat ikke bare er en nødvendighet, men også en kunst og en viktig del av vår kulturelle identitet. For å sette pris på disse rettene, trenger vi en åpen sinn og et eventyrlystent hjerte.