Om Raspeballer
Raspeballer er en mattradisjon vi kjenner godt i Norge. Det er en rett vi ser ofte, spesielt i distriktene på Vestlandet og i Nord-Norge, men opprinnelsen kan spores tilbake til flere ulike kulturer i Europa. Den polske retten kopytka og den tyske retten Klöße er eksempler på lignende retter. Det som kjennetegner raspeballer, og som skiller de fra andre lignende potetbaserte retter, er bruken av byggmel.
Raspeballer lages som oftest med en blanding av poteter og byggmel. Potetene blir først raspet, før de blandes med byggmelet. Noen varianter inkluderer også hvetemel, men dette varierer fra sted til sted. Denne blandingen blir så formet til baller, på størrelse med en knyttneve, og kokt. Raspeballene serveres ofte med flesk, vossakorv eller annet kjøtt, samt med grønnsaker som gulrøtter, kålrot og nepe.
Selv om denne kulinariske klassikeren i all sin enkelhet kan virke uforandret gjennom tidene, har det skjedd noen forandringer i produksjonen av raspeballer. For eksempel er det nå mye vanligere å bruke en kjøkkenmaskin til å raspe potetene, noe som sparer mye tid og krefter. I tillegg kan man nå kjøpe ferdig raspeball-miks i butikken.
Det er også interessant å merke seg at bønder i det 18. århundre faktisk foretrakk bygg fremfor hvete til baking, inkludert i raspeballer. De mente nemlig at bygg hadde en bedre smak og var mer næringsrik. Dette kan være en av grunnene til at byggmel er blitt en fast ingrediens i raspeballer til tross for at hvete senere har blitt mer vanlig i norsk kosthold.
Til slutt, selv om raspeballer er mest kjent som en hverdagsrett, ser vi nå en gjenoppblomstring av denne retten i det norske kulinariske landskapet. Flere restauranter i hele landet har begynt å tilby raspeballer på menyen, og det populære TV-programmet «Kompani Lauritzen» inkluderte nylig en utfordring hvor deltakerne måtte lage raspeballer fra bunnen av.
Så neste gang du har lyst på en klassisk norsk rett, husk å sette av litt tid til å lage dine egne raspeballer. Du vil ikke angre!.