Vi lever i en verden med forskjellige språk, forskjellige kulturer, matvaner, og matuvaner, i den grad det er et ord. Mye er styrt av lokale forhold og klimasituasjon. Men oppe i alle forskjeller er det en del ting som vi har felles. Og i dette tilfellet tenker jeg på sjokolade. Med mulig unntak fra en og annen tannlege viser de fleste glede når det kommer til sjokolade.
Sjokolade opptrer i utrolig mange varianter. Som godteri, som pålegg, som krydder, til å drikke, i kaker, i desserter og sikkert i en masse andre varianter også. Det er nok som godteri den skaper mest glede og har for lengst markert seg som ett av de mest populære godteri i verden. Helt fra den lille melkepletten som koster noen få øre og til konfektbiter til svimlende summer er den en gledesspreder i alle sosiale lag.
Selv om reklamen kaller en melkesjokolade for et lite stykke Norge, så er hovedingrediensen i sjokolade frø fra kakaotreet, og denne veksten har vel ikke Norge voldsomme tradisjoner for å dyrke.
Kakaotreet kommer opprinnelig fra Sør og Mellom-Amerika hvor indianerne har brukt den i over to tusen år. Merkelig nok så var et første formene for sjokolade brukt som en del av en drikk, «varm eller kald kakao«. Så verdifullt var kakaofrøet at det ble brukt i alt fra mat til religiøse seremonier. En slags mynt har kakaobønnene også blitt brukt til.
Spanjolene som inntok Mexico på begynnelsen av 1500 tallet lot seg fascinere av drikken og snart gikk det store mengder av kakaofrø over havet og hjem til Spania hvor den raskt ble meget populær som statussymbol hos de rike. Spesielt etter at de begynte å blande sukker i den. Importen kostet, men etter hvert fant den sin vei ut til resten av befolkningen også.
Og fra Spania var reisen kort til resten av Europa og verden. Og i dag finnes det vel knapt noen som ikke kjenner ordet sjokolade.