Oliven, elsket og hatet. Det siste gjerne av barna. Virker som sansen for oliven øker i takt med alderen og der på livets stige jeg nå befinner meg er smaken formidabel.

Oliven kommer naturlig nok fra oliventreet hvor de opptrer som en frukt på det eviggrønne treet. Og det har de gjort i tusenvis av år. Oliventreet er skrevet om av Homer og det er omtalt i både Bibelen og Koranen. Og litt ekstra morsomt er jo at det kan være fysisk de samme trærne som er beskrevet. Oliventreet kan bli over 2000 år gammelt.
Oliventreet blir dyrket mange steder i verden i dag. Til USA kom den i 1769 med munkene som kom til California. California er for øvrig den eneste staten i USA hvor den fremdeles dyrkes.

Selv om oliven per i dag produseres over store deler av verden, så forgår fortsatt over 90 prosent av olivenoljeproduksjonen i land rundt Middelhavet, Og med tanke på at 90 prosent av all oliven blir til olje skjønner vi at det er en omfattende produksjon i middelhavsområdet.

Jeg bruker ordet produseres om oliven. Det er fordi denne frukten ikke spises når den plukkes. Den er faktisk uspiselig før den blir behandlet. Ofte skjer dette med lut, men for eksempel de greske olivener blir pakket i tørt salt eller syltet i saltlake fra et halvt år til et helt år. Gjæring er også en metode som blir brukt.

Oliven finnes i mange varianter. I et land som Italia finnes det over 300 sorter av oliventreet alene. Careola, Leccino og Frantoio er de mest kjente fra Italia, men det finnes mange flere. Og så kan man jo bare gjette seg til hvor mange arter det må finnes i resten av verden. Forskjellige oliventyper brukes til forskjellige ting. Noen til olje av forskjellig kvalitet og bruksområder, noen brukes til pasta som kan smøres på brødskiva og andre bli fylt med fetaost eller andre lekkerbiskner. Og sånn kan man fortsette.
Det vi i hvert fall kan slå fast er at oliven regnes som sunn og helsebringende. Og så smaker de utrolig godt.