Det går i hvert fall rykter om det. Og denne gangen er det ikke snakk om korv på Svinesund med potatismos og lingonsylt (eller pølse med mos og tyttebærsyltetøy som det heter på vårt språk). Ikke for at det er noe galt med dette, selv om jeg er litt skeptisk til lingonsylt når det kommer til potatismos.
Nei, ganske enkelt fordi jeg har fått en invitasjon til middag litt lenger unna enn den svenske grensen.
Har jo før skrevet noe om mine venner på Filipinene, som har mang en gang gitt meg fantastiske matopplevelser når det kom til vårruller. De bor deler av året i Norge, og jeg er sjelden langt unna når lukten av varm olje og soyasaus sprer seg i området. Men så er det all den tid av året de befinner seg på Filipinene. Blir fort lange perioder med stort savn det.
Norske våruller fra den lokale kjøpmannens frysedisk blir liksom ikke det samme. Skulle vel strengt tatt vært en lov mot å kalle de med samme navn som The real thing.
Er midt i den perioden nå. De og vårrullene der borte og jeg uten her. Fortvilelse og lengsel. Men så dukket det plutselig opp en hyggelig mail poststemplet på en liten øy i syd for Cebu. Om jeg ville spise middag med dem. På Filipinene.
Vanskelig å takke nei til noe sånt må vite. Her kunne jeg slå mange fluer i en smekk. Både som matskribent og skribent på forskjellige andre områder, fotograf og ikke minst selverklært matmons med sans for det gode liv. Så svaret måtte vel bli ja. En kombinert arbeids og ferietur vekk fra is og kulde ble for fristende.
Men med det svaret var det mange ting som begynner å haste. Når man først skal bevege seg såpass langt så er det jo ikke noe særlig poeng i å avvikle den som en helgetur. Litt lang hjemtur på søndag kjenner jeg. Må nok bli noe lenger fravær hjemmefra. Som igjen krever ferdigstilte artikler som har deadline mens jeg er bortreist En del bilrelaterte jobber venter også på å bli ferdig.
Takk for at vi i hvert fall har kommet så langt i den teknologiske verden at en del kan gjøres ved hjelp av medbragt bærbar pc og internett hvis det skulle knipe på tid før man drar. Nødløsning det i tilfellet. Blir helt sikkert nok nye ting som må bli ferdig under reisen.
I tillegg så er det jo alt det praktiske i forbindelse med en reise som vare en måneds tid. Alt fra, hvor la jeg passet nå da, til valg av hensiktsmessig kamerautstyr for en slik tur. Flyselskapenes bagasjekvote øker jo ikke akkurat om dagen.
Men det aller viktigste før en måneds arbeidsreise, må jo være Research.
Jo mer man vet på forhånd, jo mere tid kan man bruke på en strand og under en palme med kos i stedet. Og for meg som skriver mye om mat, så er det der jeg må legge ned en del tankearbeid og undersøkelser på forhånd.
Og hva vet jeg egentlig om Filippinsk mat? Strengt tatt ikke så veldig mye. Men litt har min venn Google opplyst meg om heldigvis.
Jeg vet at det Filippinske kjøkken ikke er på langt nær så kjent og berømt som det franske, kinesiske, eller det Thailandske for å nevne bare noen av alle de kjøkken det ikke er like kjent som. Det er det store og hele ikke veldig kjent. I hvert fall ikke for oss nordmenn.
Jeg vet for eksempel at Filippinsk mat ikke er så helt ulik Thai-mat. Men på langt nær så sterkt. Et faktum som jeg ikke nødvendigvis trenger å være motstander av. Sol varme, tidsforskjeller og lang reise gjør det ikke påkrevet for meg med magetrøbbel.
Jeg vet at matrettene fra øygruppa er sterkt influert av både orientalsk mat og ikke minst spanske retter. Over 300 år som spansk koloni har jo satt sine spor selvfølgelig. Så derfor er det ikke uvanlig med både grillmat og paella, innimellom vårruller og nudelretter.
Og jeg vet at jeg liker både orientalsk og spansk, så dette tror jeg blir veldig bra. Og det er noe jeg har funnet ut helt av meg selv og egen erfaring, uten hjelp fra min venn Google
Jeg vet at vårrullene er fantastiske og at jeg kommer til å spise mange av dem der borte.
Jeg vet at det går mye i fisk og kyllingretter, og at jeg her er litt delt på hva jeg synes om det. Kyllingrettene er jeg veldig for, men når det kommer til fisken er jeg litt mer skeptisk. Men prøve litt må jeg vel få til. Og skalldyrene der borte skal visst etter ryktene å dømme være veldig bra.
Og apropos kylling, så har jeg hørt skryt av en rett som heter Kylling Adobo, som skal være usedvanlig god. Og den har jeg faktisk klart å skaffe oppskriften til. Det i tillegg til at det er viktig å trene litt før man utfordrer kroppen for hardt, gjør at jeg har bestemt meg for å prøvesmake denne før jeg reiser. Greit å ha noe på restaurantenes menyer som man kjenner igjen og kan sikre med når man er i tvil. Og oppskriften går omtrent noe slikt.
Et pent utvalg kyllinglår som man putter i en jerngryte sammen med et par oppskåret løk (grove skiver). Vann til løk og lår akkurat er dekket(kyllingens lår, ikke dine) Hell over en dl eller der omkring med soyaolje. Litt eddik er også godt.
Hver dog forsiktig med eddiken, et par, tre teskjeer kan du starte med og så prøve deg frem etter smak. En kylling-buljong, mye pepper, passe med salt og så er mye gjort. Litt aromatkrydder anbefales også. Og så er det bare å la det putre på komfyren til sausen har blitt en tykk røre av himmelske og orientalske smaker. I mens koker du ris. Kos deg.
Storfekjøtt derimot er ikke så vanlig og det som er å få tak i er som regel importert fra Australia og New Zeeland og det fordyrer jo såpass at det er ikke det man spiser noe særlig av her. Nedtur for en biffelsker som meg selvfølgelig, men jeg får proppe meg med storfekjøtt på tur opp og ned.
Men jeg takker sjelden nei til svinekjøtt heller jeg, og det har jeg blitt fortalt at man spiser mye av på Filipinene. Og da veldig gjerne grillet. Og enda gjernere marinert med soya, hvitløk og deilige lokale krydder. Jammy
Og det var da jeg leste det at jeg virkelig bestemte meg for at jeg takket ja til middagsinvitasjonen. På en liten betingelse.
Jeg skal ikke lures til å prøve spesialiteten Balurt. Et egg med foster som kokes og spises. Skulle noe slikt forsøk på lureri hende meg, vil det medføre direkte hjemsendelse av meg selv. Så da er det sagt og skrevet uten at jeg har fått noe bekreftende svar.
Foto: Mayeth Bonguyan
Skrevet av Per Sibe
