Legen min og jeg var sterkt uenige. Han mener at vekten min er langt over idealvekt. Jeg mener det er høyden min det er noe feil med. Vi har kranglet mye om dette. Jeg og legen min. Men da han til slutt dro frem argumentet om at en idealhøyde på to og en halv meter var veldig upraktisk, måtte jeg gi meg og godta at en slankekur kanskje ikke var så dumt.
Og der har jeg prøvd det meste. Trening er viktig sier de som har greie på det. Fint tenkte jeg og gikk til innkjøp av tidsriktig treningstøy og joggesko med fancy striper. Med min kroppsfasong i det treningstøyet var jeg, i følge min kone, ikke helt ulik en styla folkevogn boble. Pimp my ride.
Lettere fornærmet ventet jeg til mørket la seg før jeg jogget avgårde mot et bedre liv. Og her startet problemene. Når du i utgangspunktet blir andpusten av å gå opp en trapp er jogging en dårlig ide. En halvtime, og mange pauser senere datt restene av meg inn gjennom døren hjemme. For ikke å snakke om stølheten dagen etter. Tidsriktig treningstøy var brukt for siste gang.
Gå turer er kanskje lurere når man befinner seg på mitt stadie av formkurven. Og turer går jeg. I hvert fall når været er bra, det ikke er noe jeg må se på fjernsynet, eller når jeg husker det. Men turer går jeg. Nå og da. Og noen ganger litt oftere. Eneste aberet med denne formen for mosjon er at man får så innmari god appetitt av all denne spaseringen. Som igjen resulterer i at det hjelper dårlig på slankingen.
Slankeklubber og grupper av diverse typer er ikke min greie. Sikkert bra for mange, men kollektiv veiing og applaus fra andre tjukkaser byr meg veldig imot. Slankeblogger er det mange nok av, men de appelerer heller ikke helt til meg, og felles for de alle er at de som skriver dem er opp som en løve, ned som en skinnfell…
Dietter av forskjellige slag har jeg heller ikke lykkes med. Riktignok har jeg gått ned noen kilo i hvert forsøk. Og godt dem opp igjen, og vel så det, når jeg ikke lenger orket tanken på en eneste bit til med tunfisk, grapefrukt, hardkokt egg eller pulver av diverse slag.
Prøvde lavkarbodietten et halvt års tid også. Og kiloene rant av faktisk. Problemet var at det ikke bare var kiloene som forsvant. Menneskene rundt meg gjorde det samme. Med en ånde som en middels stor søppelfylling fikk man virkelig oppleve hvordan det er å være annerledes. Hele forsøket endte i at jeg byttet inn baconet i venner igjen. Og tradisjonen tro rant kiloene på igjen.
Så nå står jeg her da, og lurer på hvordan jeg skal bli kvitt noen kilo. Kanskje noen har noen råd som virker så del dem gjerne med meg.
