Julebakst er en gammel tradisjon her i landet. Og godt er det. Ikke nødvendigvis tradisjonen, men julekakene mener jeg. Pepperkaker, sandkaker, krumkaker og alle de andre. Men hvordan folk har tid er en gåte for meg. Også syv slag da gitt. Kan bare glemmes her i huset i hvert fall. Særlig med tanke på at butikkene kan fylle bordet ditt med kaker for en relativt billig penge. Tidsbesparende og greit. Og greie tombokser blir det også. Sånne til å oppbevare skruer, muttere og annet småskrot i resten av året.
Men kosen ved hjemmebaking går du glipp av. Hele stemningen med familien som samles rundt pepperkakedeigen. Barnelatter og gleden i unge fjes når de skal peke ut kakene de har laget, etter at de har vært i ovnen. Pepperkakene, ikke barna.
Men barna gror til, og interessene dreier seg plutselig mere om venner, dataspill og facebook. Julen kommer bråere på hvert år og noe må det gå ut over. Ikke er det så mange kaker som blir avlivet gjennom julen lenger heller.
Men å gi helt slipp på tradisjonen nekter husfruen. Selv om det ikke blir så mye kaker lenger, så blir det noen runder med juleknask. Brente mandler og peppermyntekuler legger hun inn i planleggingsskjemaet for julestria.
Og en mørk desemberkveld var det klart for årets produksjon av peppermyntekuler. Husfruen inviterte til familiedugnad uten at responsen tok av, av den grunn. Vel, stor respons på ordet kuler, sterkt dalende på ordene hjelpe og til fra husets unge. Det er gjerne da man kommer på lekser og andre nødvendige plikter som må utføres akkurat da. Artig fenomen det der.
Men tro ikke at det stopper husfruen. Har hun bestemt seg for peppermyntekuler, så blir det peppermyntekuler. Med bestemte ansiktsuttrykk, og litt streng stemme, forklarte hun meg med veldig tydelige ord at jeg ikke hadde noen lekser å skylde på. Samtidig pekte hun på døra til kjøkkenet. Alt på en måte som ikke kunne misforståes.
Og jeg hadde vel ikke så mye i mot det. Dette ga jo mulighet til å snike til meg en liten oppskrift som jeg kunne dele med dere kjære lesere. I tillegg er jeg veldig glad i disse søte kulene. Så jeg fant frem nødvendig skriveutstyr, spionutstyr, fotoapparatet og tuslet etter.
Husfruen var allerede i gang da jeg ankom kjøkkenet. Skal jeg lange mange spurte hun. Minst dobbel porsjon, mente jeg. Og det ble det. Minst dobbel porsjon.
Så vær klar over det, kjære leser. Mengdene som blir oppgitt nedenfor vil resultere i ca. 100 til 140 kuler. Selvfølgelig avhengig av størrelsen på hver kule. Det kan i prinsippet bare bli en også, men den blir stor og vil utvikle mageknip dersom du spiser den i en jafs. En annen ting å være klar over er at husfruen er erfaren på kjøkkenet og de oppgitte mengder blir derfor alltid sånn cirka. Imponerende for meg som prøvesmaker, men et mareritt for meg som skribent.
Det hele startet med tre desiliter fløte ble flyttet fra en kartong og over i en kasserolle. Under oppvarming, og stadig omrøring, ble det tilsatt fem spiseskjeer hvetemel. Her gjelder regelen om at klumper ikke smaker godt, så rør ivrig. Og tilsett hvetemelet litt av gangen.
Dette var en så pass viktig del av operasjonen at dette tok husfruen seg personlig av, mens jeg fulgte ganske interessert med, og blandingen kokte i vei under stadig omrøring. Spennende å se hvordan den massen der nede stadig forandret konsistens. Nå skiller den seg visst, nevnte jeg. Gjør ingen ting det slo husfruen fast. Nå ser den ferdig ut, prøvde jeg meg. På ingen måte, ble svaret på det. All melsmaken skulle nemlig ut og det tar både koketid og hard jobbing med vispen for å oppnå dette.
Men til slutt sa peppermyntekuleprodusenten seg endelig fornøyd. Deigen, eller hva man skal kalle massen i gryta, hadde nå inntatt en form ikke helt ulik en tyggegummi. En tyggegummi som var tygd helt tom for smak.
Og apropos smak, så var det heller ikke noe mer melsmak å spore. Det ble nemlig min første del av kveldens arbeidsoppgaver og finne ut av.
Det hele fikk lov å kjøle seg av litt, og så var det klart for fase to. Det søte skulle i.
Melis og peppermyntedråper i vårt tilfelle. Det vil si melis er det vel i de fleste tilfeller, men smaken av peppermynten kan byttes med andre smaker. Påsto husfruen. Dråper av appelsin for eksempel, eller litt likør eller andre foretrukne smaker. Vi prøver konjakk foreslo jeg, allerede på vei mot barskapet. Nei det gjør vi ikke. Ikke denne gangen, slo diktatoren fast, og vinket meg tilbake til komfyren. Hun hadde nemlig brukt tid og penger, på apoteket, for å handle inn peppermyntedråper. Så denne gangen var det nettopp det som gjaldt. En 30-35 dråper ble dryppet oppi sammen med sånn cirka 600 gram melis. Matematikkunnskapene var ikke på det høyeste, etter skuffelsen med konjakken, men cirka noe sånn var det.
Så var det frem med røresleiva igjen. Blande det hele sammen til en fin deig. Litt håndelting til slutt (husfruen var lur her og brukte engangshansker, jeg var ikke og synes fortsatt jeg kjenner peppermyntelukt fra hendene mine), og det hele utviklet seg til en fin og glatt deig.
Matpapir på et stort brett, plassere seg foran televisjonsapparatet og så var det bare å rulle kuler i passe størrelse. Tar vel cirka en dagsrevy å trille ut en sånn deig.
Men ingen peppermyntekuler uten sjokoladetrekk og kokos-strøssel. Husfruen hadde tatt høyde for det også. Vannbadet var allerede klart da jeg returnerte kjøkkenet etter Dagsrevyen. Femti gram delfiafett lå og smeltet og ble tilsatt noe under tre plater, oppknekket, mørk sjokolade. Var opprinnelig tre plater men ble noe redusert grunnet prøvesmaking under oppknekkinga. Skal ikke sladre om hvem av meg og husfrua som sto for den prøvesmakinga, men kan avsløre såpass at det ikke var husfrua.
Å så godt det luktet av sånn sjokolade som har smeltet sammen med delfiafettet, og nå sto og avkjølte seg på komfyren. Får jo helt tennene til å løpe i vannbadet. Klarte under husfruens strenge blikk å styre meg. Hun sto og satte i tannpirkere i alle kulene, for å ha noe å holde i når det skulle dyppes i sjokoladen. Jeg vet hvor spisse sånne tannpirkere kan være, og holdt meg derfor klokelig borte fra sjokoladen. En skål med opprevet kokos hadde hun også satt frem. Holdt meg klokelig borte fra den også.
Så var alt klart for siste finish. En og en kule ble løftet opp i sjokoladen ved hjelp av tannpirkeren, før de ble rullet i kokosmasse og satt tilbake på brettet for å tørke litt.
Må nok innrømme at dette var den kjedeligste delen av oppdraget, i tillegg til totalforbud mot prøvesmaking, og derfor overlot jeg denne delen til selveste sjefen. Jeg er snill sånn.
Omsider ropte husfruen at nå kunne vi komme og smake, og hele familien samlet seg som gribber rundt en død hest. Og det er jo bare å innrømme at dette ble godt. Veldig godt. Skal noe negativt måtte sies, så får det bli: Er man litt vel ivrig på prøvesmakingen, og det er sånn ganske kort før leggetid, så kan nok disse kulene medføre litt kvalme utover natten.
Vet jeg..
Andre oppskrifter på peppermyntekuler:
– http://www.mineoppskrifter.no/peppermyntekuler-2/
– http://www.mineoppskrifter.no/peppermyntekuler/
Skrevet av Per Sibe
