Tiur

tiur grønnsaker krydder– Flå tiuren og skjær løs brystfiletene (beregn 120-150 g renskåret kjøtt pr. porsjon). – Skjær løs resten av kjøttet fra lår, rygg og andre deler av tiuren og mal det grovt på kjøttkvern sammen med svinekjøtt (som helst har fettmarmorering) – Del opp det som er igjen av tiurskroget, legg det i langpanne sammen med oppkuttet gulrot, sellerirot og løk og brun dette 10-15 min i stekeovn på høy temperatur (220 – 250 grader), legg alt over i en kasserolle og ha i så mye vann at det dekker alt. Kok opp og skum av ev. fett og grums. Ha i pepper og typiske vilturter (ikke salt!) og la dette småkoke noen timer. Sil av og kok inn til det halve eller så mye at kraften har en fyldig smak. Så kan du ev. salte litt!! Dette er et glimrende grunnlag for en praktfull tiursuppe eller en ditto viltsdaus (eller begge deler). – Ha i et egg, 1-2 ts salt, pepper og de krydder og urter du måtte like i kjøttdeigen og stek små frikadeller av dette. – Brun filetene rakst i en varm stekepanne, krydre med f.eks. salt, pepper og litt timian. Ca 20 min før servering, etterstek filetene i stekeovn på 200 grader til kjernetemperaturen blir maks 57 grader. La filetene hvile i 10 min før de skjæres opp i skiver. Server dette med frikadellene, ovnsstekte mandelpotetbåter, sellerirot-/søtpotetmos og grønnsaker som er kokt i vann tilsatt godt smør. – Vilkraften kan du bruke til f.eks. en kremet tiursuppe med ristet skogsopp, og/eller du kan bruke den til å lage en god viltsaus.

Mer om emnet: Tiur

Tiuren, som vitenskapelig er kjent som Tetrao urogallus, tilhører familien til skogshøns. Den er utbredt over nesten hele det nordlige Eurasia og vises ofte i skoglandskap i flere deler av Norge. Det er verd å merke seg at tiuren er den største arten i hønsfuglfamilien.

Med en kroppslengde på opp til 115cm for hanner og opptil 95cm for hunner, skiller tiuren seg gradvis ut med imponerende størrelse. Hannen, også kjent som «stortiur», er kjent for sin spektakulære lek om våren. Der fremviser han en majestetisk oppførsel, som inkluderer vifte ut halen, oppblåsing av det røde luftssekken på strupen, og skrikende lyder. Dette gjør han med hensikt å tiltrekke hunner for parring.

Selv om tiuren kan være aktive på forskjellige tider av dagen, foretrekker de å være mest aktive i periodene rundt soloppgang og solnedgang. Dietten deres består hovedsakelig av vegetasjon, med et fokus på bær, blader, knopper og frø. Imidlertid er de også kjent for å konsumere insekter, spesielt under ynglingsperiodene.

Tiurens naturlige habitat er gjerne i gammel barskog og blandingsskog, men den kan også finnes i fjellet. Bestanden av tiur synes å være på nedgang i Norge, noe som hovedsakelig skyldes tap av habitater på grunn av moderne skogsbruk og predasjon. Det er derfor viktig å forstå og beskytte denne karakteristiske fuglearten.

Til slutt, mens tiuren er et vakkert og interessant innslag i det norske skoglandskapet, fortjener den nøye forvaltning og bevaring, gitt de økende truslene mot dens overlevelse. Det er opp til oss å ivareta denne fantastiske fuglens plass i økosystemet.