Ingredienser:
1 stk knoke av hjort 4 dl hjortekraft 200 g hjort flatbiff 1 stk karré av hjort med bein smør og rapsolje til steking salt og pepper 50 g Fjellblå fra Eggen Gårdsysteri 200 g fjellmandelpotet fra Auma 100 g gulrot 100 g persillerot 1 kvist rosmarin ½ ss brunsukker ½ ss salt smør til steking 200 g rotselleri ½ dl fløte 50 g Rørossmør salt og pepper 1 ss rapsolje 1 ss smør 1 ts brunsukker ½ rødløk finkuttet 1 dl rødvin salt og pepper Rørossmør til tilsmaking

Fremgangsmåte:
Brun hjorteknoken i litt smør og rapsolje. Breser den i ovnen i hjortekraft i 150 °C i ca. 1 time. Del opp flatbiffen i biffer og grill dem medium i grillpanne. Dryss over salt og pepper. Smørstek hjortekarreen og bak den i ovnen 150 °C i ca. 10 minutter med revet Fjellblåost over. Kutt mandelpoteter, persillerot og gulrot i terninger og vend dem sammen med brunsukker, salt og rosmarin i en bolle. La stå i press i ca. 30 minutter. Bruk for eksempel en annen bolle med bunnen ned oppå. Smørstek grønnsakene. Skrell rotselleri, kutt den i store biter og kok den mør i saltet vann. Kjør rotsellerien sammen med fløte og smør med stavmikser eller i matmølle. Smak til med salt og pepper. Stek rødløk i olje og smør, tilsett litt brunsukker og rødvin. Ha i kraften fra breseringen av knoken og kok sammen til saus. Smak til med litt smør og ev. pepper. Anrett alt pent på en tallerken.

Kommentarer:
Avansert.

Mer om emnet: Variasjon på hjort

Hjort (Cervidae) er en interessant dyregruppe som har en utrolig variasjon i størrelse, adferd og utseende. Denne variasjonen kan i stor grad tilskrives de ulike artenes tilpasning til miljøet de lever i. Noen hjortearter vil vi gjerne ikke forbinde med hjortefamilien, men faktum er at både de minste hjortedyrene, som duiker og muntjac, og de største, som elg og sambarhjort, alle tilhører denne mangfoldige familien.

En av de faktorene som bidrar til variasjon i hjortens utseende er størrelsen på og formen på gevir. Geviret er et karakteristisk trekk ved mange arter i hjortefamilien. Antallet og formen på takkene kan variere mye fra art til art. Hos noen arter, som for eksempel villsvinet, viser geviret beskjedne dimensjoner. Hos andre arter, som elgen, kan gevir horn være svært maktige og imponerende.

Adferden til forskjellige hjortearter er også veldig variert. Noen arter er for det meste aktive om natten. Andre er aktive på dagen. Noen er veldig sosiale og lever i store grupper, mens andre arter foretrekker en mer ensom tilværelse.

Matvaner hos hjort kan også variere stort. Noen hjortearter, som elgen, er strengt vegetariske og spiser kun plantemateriale. Andre arter, som villsvinet, er altetende og vil også spise små dyr og insekter. Måten maten blir tilpasset og fordøyd på, varierer også sterkt mellom artene.

Denne variasjonen i utseende, atferd og matvaner er et godt eksempel på hvordan naturen har tilpasset og differensiert dyrearter for å overleve i forskjellige miljøer. Dette gjør studien av hjort, og dyreliv generelt, veldig fascinerende og lærerikt.