I denne kategorien finnes de tilsetningsstoffene som ikke er definert som fargestoffer, konserverings, antioksidanter, konsistensmidler eller søtstoffer. Det er f.eks. antiklumpemidler, drivgasser, hevemidler, melbehandlingsmidler, overflatebehandlingsmidler, skumdempningsmidler, smaksforsterkere, krøklesalter eller surhetsregulerende midler. Disse stoffene er alle forsynt med E-nr. fra 500 og oppover.
Antiklumpingsmidler reduserer pulverprodukters tendens til å klumpe sammen, f.eks. silisiumdioksid (E 551).
Drivgasser er luftarter som brukes til å presse matvarer ut av en beholder, f.eks. dinitrogenoksid (E 942) til krem på sprayboks.
Hevemidler til bakverk, f.eks. natriumhydrogencarbonat (E 500) (natron) og ammoniumhydrogencarbonat (E 503) (hjortetakksalt).
Melbehandlingsmidler forbedrer melets bakeegenskaper, f.eks. askorbinsyre (E 300).
Overflatebehandlingmidler gir matvarene et skinnende utseende eller et beskyttende lag, f.eks. carnaubavok (E 903) til sitrusfrukter.
Skumdempningsmidler brukes for å forhindre eller redusere skumming.
Smaksforsterkere forsterker matvarens egen smak eller lukt, f.eks. mononatriumglutaminat (E 621) («det tredje krydderet»).
Krøklesalter brukes f.eks. i smelteoster til å binde vann og fordele fettet.
Surhetsregulerende midler brukes for å regulere matens surhetsgrad, f.eks. melkesyre (E 270).
Primo 2003 består gruppen av «andre tilsetningsstoffer» av:
H Su E 500 Natriumcarbonat
H Su E 500 Natriumhydrogencarbonat
H Su E 500 Natriumsesquicarbonat
H Su E 501 Kaliumcarbonat
H Su E 501 Kaliumhydrogencarbonat
H E 503 Ammoniumcarbonat
H E 503 Ammoniumhydrogencarbonat
Su A E 504 Magnesiumcarbonat
Su E 504 Magnesiumhydroxid-
carbonat
(Magnesiumhydrogencarbonat)
Su E 507 Saltsyre
Su E 508 Kaliumchlorid
Su E 509 Calciumchlorid
Su E 511 Magnesiumchlorid
K E 512 Stannochlorid
Su E 513 Svovlsyre
Su E 514 Natriumsulfat
Su E 514 Natriumhydrogensulfat
Su E 515 Kaliumsulfat
Su E 515 Kaliumhydrogensulfat
Su K A E 516 Calciumsulfat
K E 520 Aluminiumsulfat
K E 521 Aluminiumnatriumsulfat
K E 522 Aluminiumkaliumsulfat
K E 523 Aluminiumammoniumsulfat
Su E 524 Natriumhydroxid
Su E 525 Kaliumhydroxid
Su E 526 Calciumhydroxid
Su E 527 Ammoniumhydroxid
Su E 528 Magnesiumhydroxid
Su E 529 Calciumoxid
Su E 530 Magnesiumoxid
A E 535 Natriumferrocyanid
A E 536 Kaliumferrocyanid
A E 538 Calciumferrocyanid
H E 541 Natriumaluminiumphosphat, surt
A K E 551 Siliciumdioxid
A K E 552 Calciumsilikat
A K E 553a Magnesiumsilikat
A K E 553a Magnesiumtrisilikat
A K O E 553b Talkum
A K E 554 Natriumaluminiumsilikat
A K E 555 Kaliumaluminiumsilikat
A K E 556 Calciumaluminiumsilikat
A E 559 Aluminiumsilikat (Kaolin)
A K E 570 Fedtsyrer
H Su E 574 Gluconsyre
H Su E 575 Glucono-delta-lacton
H Su E 576 Natriumgluconat
H Su E 577 Kaliumgluconat
H Su E 578 Calciumgluconat
K E 579 Ferrogluconat
K E 585 Ferrolactat
S E 620 Glutaminsyre
S E 621 Mononatriumglutaminat
S E 622 Monokaliumglutaminat
S E 623 Calciumdiglutaminat
S E 624 Monoammoniumglutaminat
S E 625 Magnesiumdiglutaminat
S E 626 Guanylsyre
S E 627 Dinatriumguanylat
S E 628 Dikaliumguanylat
S E 629 Calciumguanylat
S E 630 Inosinsyre
S E 631 Dinatriuminosinat
S E 632 Dikaliuminosinat
S E 633 Calciuminosinat
S E 634 Calcium-5’-ribonucleotider
S E 635 Dinatrium-5’-ribonucleotider
S E 640 Glycin
S E 640 Natriumglycinat
Sk E 900 Dimethylpolysiloxan
O E 901 Bivoks, hvitt og gult
O E 902 Candelillavoks
O E 903 Carnaubavoks
O E 904 Shellak
O E 905 Mikrokrystallinsk voks
O E 912 Montansyreestere
O E 914 Oxideret polyethylenvoks
M E 920 Cystein
K E 927b Carbamid
Ko E 938 Argon
Ko E 939 Helium
Ko D E 941 Nitrogen
D E 942 Dinitrogenoxid
Ko E 948 Oxygen
SØ E 950-E 967 Se Søtestoffer
K E 999 Quillaiaekstrakt
K E 1103 Invertase
Ko E 1105 Lysozym
K E 1200 Polydextrose
K E 1201 Polyvinylpyrrolidon
K E 1202 Polyvinylpolypyrrolidon
K E 1404 Oxideret stivelse
K E 1410 Monostivelsephosphat
K E 1412 Distivelsephosphat
K E 1413 Phosphateret distivelsephosphat
K E 1414 Acetyleret distivelsephosphat
K E 1420 Acetyleret stivelse
K E 1422 Acetyleret distivelseadipat
K E 1440 Hydroxypropylstivelse
K E 1442 Hydroxypropyldistivelse-phosphat
K E 1450 Stivelsenatriumoctenylsuccinat
K E 1451 Acetyleret oxideret stivelse
K E 1505 Triethylcitrat
K E 1518 Glyceryltriacetat
A = Antiklumpningsmiddel
An = Antioxidant
D = Drivgass
F = Fargestoff
H = Hevemiddel
Ku = Konserveringsmiddel
M = Melbehandlingsmiddel
O = Overflatebehandlingsmiddel
Sk = Skumdempningsmiddel
S = Smagsforsterker
Sm = Smeltesalt
Su = Surhetsregulerende middel /syre
Sjø = Søtstoff
K = Konsistensmiddel, emulgator, fortykningsmiddel, fuktighetsbevarende middel, fyllemiddel, geleringsmiddel, modifisert stivelse eller stabilisator.
Om Andre tilsetningsstoffer
Andre tilsetningsstoffer i Matvarer: Nye Innsikter
Tilsetningsstoffer har lenge vært en integrert del av moderne matproduksjon, og bruken av dem har blitt stadig mer sofistikert. Ved siden av de mer kjente konserveringsmidlene og fargestoffene, har forskningen nå fokusert på en ny generasjon tilsetningsstoffer som kan gi ekstra helsefordeler. Prebiotiske fiber, for eksempel, er en type tilsetningsstoff som blir lagt til i brød, yoghurt og snacks. Disse fiberne fremmer veksten av gunstige bakterier i tarmen, som kan styrke immunforsvaret og forbedre fordøyelsen. Dette er en spennende utvikling som kan revolusjonere hvordan vi ser på matvarer som ikke bare næringsrike, men også helsefremmende.
En annen innovasjon er bruk av naturlige antioksidanter som rosmarinekstrakt og vitamin E i stedet for syntetiske konserveringsmidler. Disse antioksidantene kan bidra til å bevare matens ferskhet og smak, samtidig som de gir ekstra helsefordeler gjennom sine antiinflammatoriske egenskaper. Med økende bevissthet om de potensielle negative effektene av syntetiske stoffer, blir naturlige alternativer stadig mer populære både blant produsenter og forbrukere. Dette viser hvordan industrien tilpasser seg økt etterspørsel etter naturlige og helsevennlige produkter.
Teknologi har også spilt en stor rolle i utviklingen av nye tilsetningsstoffer. Encapsuleringsteknologi, for eksempel, gjør det mulig å beskytte aktive ingredienser mot nedbrytning under produksjon og lagring. Dette har åpnet opp for bruk av mer sensitive men helsebringende stoffer som omega-3-fettsyrer i mange flere typer matvarer, uten å redusere deres effektivitet. Encapsulering gjør det også mulig å levere gradvis frigjøring av næringsstoffer, noe som kan bedre opptaket i kroppen. Dette er et godt eksempel på hvordan vitenskap og teknologi kan samarbeide for å forbedre matkvaliteten og forbrukssikkerhet.
Et område som får økende oppmerksomhet er bruk av fermenterte ingredienser som tilsetningsstoffer. Fermentering har tradisjonelt blitt brukt for å konservere mat, men nyere forskning viser at fermenterte ingredienser også kan fungere som naturlige smaksforsterkere og forbedre næringsverdien i matvarer. Kombuchaekstrakt og fermentert soya er noen eksempler på slike ingredienser som nå blir lagt til en rekke produkter for å forbedre smak og tilføre probiotiske egenskaper. Fermentering kan potensielt redusere behovet for salt og sukker som smakstilsetninger, og dermed bidra til bedre helse.
Selv om utviklingen av nye tilsetningsstoffer fortsetter å åpne spennende muligheter, er det viktig med regulering for å sikre at de er trygge for menneskelig konsum. Internasjonale organisasjoner som FAO/WHO Codex Alimentarius bidrar til å sette standarder og retningslinjer for bruk av tilsetningsstoffer på en måte som beskytter forbrukernes helse. Streng testing og overvåking er essensielt for å opprettholde høy sikkerhet og kvalitet. Dette regulatoriske rammeverket er avgjørende for å sikre at de fordelene som nye tilsetningsstoffer kan gi, blir realisert uten risiko for helsen.
Alt i alt representerer de nyeste tilsetningsstoffene en spennende fremtid for matkvalitet og helse. Gjennom en kombinasjon av naturlige ingredienser, avansert teknologi og streng regulering, kan vi forvente mer funksjonell og sunnere mat på bordet. Dette vil ikke bare gi et nytt perspektiv på kostholdet, men også bidra til vår generelle velvære.