Sylteagurk

Cucumis sativus Sylteagurk hører sammen med blant annet gresskar til gresskarfamilien ( Curcurbitaceae ). Opprinnelig stammer den fra Asia, hvor den har vært dyrket i årtusener. I Norge har den vært kjente i 3-400 år. Sylteagurk er en varmekrevende planteart og dyrkingen lykkes bare i de varmeste egner i landet. Gode værforhold og plastdekning i starten er nødvendige foranstaltninger for å få en rimelig avling. Den norske produksjonen av sylteagurker går fortrinnsvis til hermetikkfabrikkene. Bare en liten del av produksjonen selges på friskvaremarkedet. Tidligere kunne det være et problem med bitre sylteagurker, men i dag tilbys det arter av sylteagurker som er bitterfri. Sylteagurker varierer mye i størrelse, fra ca. 0,5 kg og opp til mer enn 3 kg . pr. stk.

Sylteagurker, syltet, uten tilsatt sukker
Energi pr. 100g	Innhold pr. 100g	Energifordeling %
70 k 16.8 kcal	Protein 0.5g Karbohydrat 2.5g Fett 0.5g	Protein 12.1 % Karbohydrat 61 % Fett 27 %

Typiske feil Råte, overflatefeil, uttørking og gulfarging. Oppbevaring og holdbarhet Sylteagurker oppbevares best ved 13°C og 95-100 % relativ fuktighet, hvor de løse kan holde seg i 5-7 dager. Ved 20°C og 60 % relativ fuktighet kan sylteagurkagurk holde seg i 2-3 dager. Sylteagurkagurker er ikke egnede til frysing. Sesong august-oktober Konserveringsformer Sylteagurker er modne omkring 1. september. Ferske sylteagurker kan oppbevares kjølig i et par uker, men skal helst syltes med det samme. Syltede sylteagurker 5 kg sylteagurkagurker 3 ss salt 200 gr sjalottløk 5 cm pepperrøtter skåret i skiver 3 laurbærblad 2 hylster spansk paprika 1 tsk. hel pepper 1-2 dill 1 ss konserveringsmiddel Syltelake: 2 l husholdningseddik 1½ kg sukker Sylteagurkene skrelles, deles, kjernene skrapes ut, sylteagurkene legges i et glass og drysses med salt. La dem stå over natten. Neste dag tas sylteagurkene ut og tørkes omhyggelig av. De legges lagvis med krydder i et glass, løkene skåldes og pilles og legges likeledes i glasset. Kok en lake av eddik og sukker og hell over sylteagurkene slik at de blir dekket helt av laken. Dekk glasset med et kjøkkenhåndkle til de nedkjølt, sett så på et tettsittende lokk.

Om Sylteagurk

Sylteagurk, også kjent som agurker i eddiklake, har en historie som strekker seg mange tusen år tilbake. Selv om mange assosierer sylteagurk med øst-europeiske land som Polen og Russland, kan vi faktisk spore dens opprinnelse til Mesopotamia rundt 2400 f.Kr. De gamle mesopotamierne oppdaget at sylting i eddik eller saltlake kunne forlenge holdbarheten til ferske agurker. Dette var en verdifull oppdagelse, spesielt i tider før moderne konserveringsmetoder som kjøling ble oppfunnet.

Sylteagurk har utviklet seg gjennom tidene og adoptert forskjellige smaker og krydder avhengig av hvor de lages. I USA er dill-pickles svært populære og tilsatt dillurt og hvitløk, mens i Nederland er søtere varianter vanlige. I India finner vi en krydret versjon som ofte inneholder chili og sennepsfrø. Denne variasjonsrikdommen gjør sylteagurk ikke bare til en global kulinarisk glede, men også et eksempel på hvordan forskjellige kulturer har tilpasset samme grunnprodukt til deres egen smak.

Næringsmessig sett er sylteagurk også verdt å merke seg. De er lavt i kalorier, inneholder en god mengde vitamin K og kan til og med ha probiotiske egenskaper når de lages ved naturlig fermentering. Mange kommersielle merker bruker eddik for å sylte, men den tradisjonelle fermenteringsteknikken er en prosess hvor agurkene blir lagt i en saltlake og lar naturen gjøre resten. Dette skaper et miljø rikt på gunstige bakterier som kan bidra til bedre fordøyelse.

Den moderne trenden med «gut health» eller tarmhelse har også blåst nytt liv i interessen for fermenterte matvarer som sylteagurk. Å inkludere fermenterte produkter i kosten kan bedre mikrobiomet i tarmen, som igjen kan påvirke alt fra immunsystemet til mental helse. Dette har ført til at mange nå ser på sylteagurk som mer enn bare en snack eller en sideskål – de er en del av en helhetlig tilgang til helse.

Når det kommer til produksjon, er det verdt å nevne at sylting er en av de mest miljøvennlige konserveringsmetodene. Agurker som ikke lenger er helt ferske eller perfekte for salg i sin rå form kan syltes og få nytt liv. Dette bidrar til å redusere matsvinn, noe som er av stor betydning i en tid hvor bærekraftighet blir stadig viktigere. Mange små produsenter og hobby-syltere finner tilfredsstillelse i å lage sine egne sylteagurker, og deler gjerne dem med venner og familie.

Sylteagurkens popularitet har også inspirert innovasjoner innen matlaging. Kreative kokker bruker dem i alt fra gourmet-burgere til avanserte smørbrød og til og med desserter. Mange gourmetrestauranter har begynt å inkludere eksotiske varianter av sylteagurk i sine menyer, og viser hvordan enkle ingredienser kan heves til nye kulinariske høyder. Dette viser at sylteagurk er mer enn bare en tradisjonell delikatesse; den er også et innovativt element i moderne matlaging.