Hvorfor spiser man gås på Mortensaften

Mortensdagen feires den 11. november hvert år, og er dagen da Martin av Tours ble begravet i Tours i år 397. Dette feires spesielt om kvelden den 10. november, og ifølge tradisjonen skal det denne kvelden serveres gås til middag. Derav navnet Mortensgås. Ifølge legenden ble sankt Morten (Martin) utnevnt til biskop i Tour den 4. juli i år 371, men av ren ydmykhet, ville ikke den fromme Morten ha stillingen som biskop. Derfor gjemte han seg i en gåsebinge for å unngå utnevnelsen, men uansett hvor mye Morten hysjet og ba dem være stille, larmet de så mye at han ble funnet, og tiltvunget stillingen som biskop. Sankt Morten tolket det i ettertid som om at gjessene hadde forrådt ham med vilje, og han bestemte dermed at gjessene hvert år skulle straffes ved at man skulle slakte og spise dem. De første historiske betegnelser stammer fra tyske beskrivelser fra 1500-tallet, og fra 1700-tallet har det også i Norden vært en allment kjent skikk at det serveres gås på Mortensaften. Dog har selve fuglen endret seg fra å være en gås til å bli en and, sannsynligvis på grunn av at størrelsen på en and er mer praktisk enn en gås, både hva matmengde angår, og mulighetene for å tilberede den i ovnen i et moderne kjøkken. Dessuten oppdrettes det ikke like mange gjess i fødevareøyemed lenger, og det anslås at rundt en tredjedel av alle ender som tilberedes og spises i løpet av et år, spises nettopp som Mortensgås denne dagen.

Mer om: Hvorfor spiser man gås på Mortensaften

Mortensaften er en tradisjonell festdag i mange deler av Europa, inkludert Danmark og Sverige. Men de fleste av oss i Norge kan lure på «Hvorfor spiser man gås på Mortensaften?» Denne praksisen har røtter som går tilbake til det fjerde århundre og har sin opprinnelse i legenden om St. Martin av Tours, som er kjent i Norden som Morten Biskop.

Historien forteller at Martin av Tours ble valgt til biskop, men han var så ydmyk at han prøvde å skjule seg for de som skulle kreve ham for vervet. Han skjulte seg i en flokk med gjess, men gjessenes støyende gaggling avslørte hans tilflukt. Dermed ble Martin kronet til biskop og til minne om dette, feires Mortensaften med et gåsemåltid den 11. november hvert år.

I løpet av middelalderen, var det også praktiske grunner til å spise gås på denne tiden. Gjessene ble først utnyttet for deres dun og fjær før de ble fetet opp for vinteren. På Mortensaften ble de slaktet og konsumert som en del av forberedelsene for vinteren.

I dag, er den tradisjonelle gåsemiddagen en måte å minnes Morten Biskops ydmykhet og selvoppofrelse på, samtidig som den markerer en viktig overgang fra høst til vinter. Selv om det ikke er vanlig å feire Mortensaften i Norge, fortsetter denne tradisjonen i våre naboland.

Mortensaften gir oss en mulighet til å reflektere over historien og kulturen vår, mens vi nyter et godt gåsemåltid. Så neste gang noen spør deg «Hvorfor spiser man gås på Mortensaften?», har du ikke bare et svar, men en hel historie å fortelle.