«Amerikanerne har spist det i årevis! Vi spiser det i Kina. Det er ingen som er døde av det. Så hvorfor vil dere ikke spise GMO-ris eller hvete? Vi kan ikke forstå det», sier professor Huanming Yang fra Beijing Genomic Institute.
Yang lovpriser det nyeste innen GMO, nemlig HYBRID-risen som er resistent overfor alt, klarer tørke og som generelt gir et meget stor avling.
Han er også en stolt kineser. For i motsetning til f.eks. Europa så produserer Kina faktisk mer mat enn det de selv spiser! Det burde gi litt respekt, mener Yang. Men han snakker ikke om mulige farer ved Crispr og genmanipulering.
Yang er ikke den eneste som mener at Europa burde åpne opp for GMO så snart som mulig. De to andre talerne på den sesjonensom organisasjonen EAGLES, European Action on Global Life Sciences, holder er helt enige.
Utgangspunktet for hele seansen er den såkalte matvarekrisen som nettopp nå betyr at det spesielt i land i den tredje verden er svært meget å kjøpe billig nok mat. I en verden hvor vi sannsynligvis skal være 9 milliarder mennesker i 2050 har vi ikke råd til å la være, lyder beskjeden. Samme verden huser for tiden 1,2 milliarder mennesker som lever for under en dollar om dagen. 40.000 dør av sult. Hele tiden. Hver dag. Kanskje løsningen er å gi dem anstendig lønn istedenfor å bruke genmanipulasjn og crispr?
Mer om: GMO – hvorfor spiser ikke europeerne det?
Grunnen til at europeerne ikke spiser genmodifisert mat, kjent som GMO (genetisk modifisert organisme) er blandet og kompleks. En av hovedgrunnene er knyttet til helse og sikkerhet. Mange europeere er skeptiske til bruk av GMO i matvareproduksjon på grunn av potensielle helseeffekter. Selv om forskning har vist at GMO-matvarer er like trygge å spise som de som ikke er genmodifiserte, har fremdeles mange europeere bekymringer rundt langtidsvirkningene av å konsumere disse matvarene.
I tillegg til helsebekymringer er det miljøpåvirkning og etiske spørsmål som påvirker europeernes syn på GMO. Det er bekymringer for at genmodifiserte avlinger kan ha uforutsette effekter på naturlig flora og fauna, og det er en frykt for at GMO-kultur kan dominere og utkonkurrere tradisjonelle dyrkningsmetoder. Flere mener det er problematisk å manipulere naturen på denne måten.
En annen faktor er det komplekse regulatoriske landskapet rundt GMO i Europa. EU har noen av de strengeste GMO-lovene i verden. De krever omfattende tester og vurderinger før en GMO kan godkjennes for markedet. Dette har skapt en atmosfære av forsiktighet og skepsis rundt GMOer blant europeisk befolkning.
Europeisk matkultur og preferanse for organiske og naturlige produkter spiller også en viktig rolle. Mange europeere verdsetter tradisjon og kvalitet når det gjelder mat, og genmodifiserte matvarer ses ofte som artifisielle eller utilfredsstillende alternativer.
Til tross for motstanden mot GMO i Europa, er det noen som argumenterer for at genmodifisert mat har betydelige fordeler, inkludert forbedret avkastning og robusthet mot sykdommer og skadedyr. Mens debatten rundt GMO fortsetter, er det klart at europeernes motvilje mot genmodifisert mat er drevet av en kombinasjon av helse, etiske og kulturelle faktorer.