Agavesirup blir av mange brukt som et erstatningsmiddel for sukker, noe som viser seg å kanskje ikke være så lurt likevel, for til tross for at agavesirup i seg selv har en lav glykemisk indeks, på rundt 25, inneholder den desto mer fruktose, som igjen påvirker kroppens evne til å nyttegjøre seg av det insulin som produseres i bukspyttkjertelen.
Kan ikke kroppen ta til seg insulinet, men utvikler resistens, står man i fare for å utvikle diabetes 2. Ettersom fruktose i motsetning til sukker også nedbrytes 100 % i leveren fører dette ofte til overvekt istedenfor forbrenning i kroppens celler, slik at bivirkningene ved bruk av agavesirup faktisk kan være verre for en diabetiker enn ved bruk av samme mengde sukker.
Sunt eller usunt?
Mange steder diskuteres det også om hvorvidt agave er ”sunt” eller ”usunt”, også for ikke-diabetikere, og meningene er delte. Det som imidlertid er viktig å huske, er at ettersom fruktoseinnholdet i agavesirup er så høy, transformeres dette i kroppen til farlig fett, og en enkelt teskje med sirupen inneholder så mye som 16 kalorier.
Bruker man agavesirup i egen tilberedning av mat kan man bruke alternative søtningsmidler som for eksempel honning, stevia og palmesukker, men da agave er veldig rimelig å fremstille industrielt, har mange store fødevareprodusenter valgt å bruke dette istedenfor konvensjonelle sukkertyper.
Dog skal det sies, at enkelte også har valgt å produsere agavesirupen rå, spesielt økologiske produsenter gjør dette, noe som er en del bedre enn de rene kommersielle variantene, men da matvarene ofte ikke inneholder merking som tilsier dette, kan det være vanskelig å holde seg orientert om hvilken type som er brukt i hvert enkelt produkt.
