Kan ikke kroppen ta til seg insulinet, men utvikler resistens, står man i fare for å utvikle diabetes 2. Ettersom fruktose i motsetning til sukker også nedbrytes 100 % i leveren fører dette ofte til overvekt istedenfor forbrenning i kroppens celler, slik at bivirkningene ved bruk av agavesirup faktisk kan være verre for en diabetiker enn ved bruk av samme mengde sukker.
Sunt eller usunt?
Mange steder diskuteres det også om hvorvidt agave er ”sunt” eller ”usunt”, også for ikke-diabetikere, og meningene er delte. Det som imidlertid er viktig å huske, er at ettersom fruktoseinnholdet i agavesirup er så høy, transformeres dette i kroppen til farlig fett, og en enkelt teskje med sirupen inneholder så mye som 16 kalorier.
Bruker man agavesirup i egen tilberedning av mat kan man bruke alternative søtningsmidler som for eksempel honning, stevia og palmesukker, men da agave er veldig rimelig å fremstille industrielt, har mange store fødevareprodusenter valgt å bruke dette istedenfor konvensjonelle sukkertyper.
Dog skal det sies, at enkelte også har valgt å produsere agavesirupen rå, spesielt økologiske produsenter gjør dette, noe som er en del bedre enn de rene kommersielle variantene, men da matvarene ofte ikke inneholder merking som tilsier dette, kan det være vanskelig å holde seg orientert om hvilken type som er brukt i hvert enkelt produkt.
Mer om: Agavesirup – så sunt som det sies?
Agavesirup, også kjent som agavenektar, er en naturlig søtningsmiddel hentet fra Agave-planten, hovedsakelig produsert i Mexico. En av de mest pålitelige kildene til renhet og økologisk kvalitet, agavesirup er hyppig brukt som et sunnere alternativ til sukker og andre søtningsmidler. Men er agavesirup virkelig så sunt som det blir sagt?
Det er viktig å merke seg at selv om agavesirup er et naturlig produkt, er det høyt i fruktose. Til tross for at det inneholder en lavere glykemisk indeks enn sukker, noe som betyr at det ikke vil føre til dramatiske blod-glukose-nivå spikes, er det overdreven inntak av fruktose som er bekymringsfullt. Fruktose blir brutt ned i leveren, og når det er for mye av den kan det føre til leverskader og fedme.
En annen ting å huske på er mono- og disakkariderinnholdet i agavesirup. I tillegg til fruktose, inneholder agavesirup også en viss mengde glukose og sukrose som kan ha en effekt på blodsukkernivået.
Når det er sagt, er det ikke alle studier som er utført på agavesirup som understøtter tanken om at det er en stor helsefare. Noen forskere fremhever de potensielle helsefordelene, for eksempel dens bidrag til en god fordøyelse takket være den høye mengden av inulin, et godt prebiotisk fiber.
Konklusjonen er, som med de fleste ting i ernæring, moderering er nøkkelen. Agavesirup kan være en del av en sunn kost hvis den brukes forsiktig. Det er alltid lurt å konsultere med en ernæringsfysiolog eller lege før du gjør endringer i dietten.