Litt om ost

Ost er en spennende fødevare, hovedsaklig produsert av melk fra kuer, men det er ingenting i veien for å produsere ost fra for eksempel bøfler, geiter eller får heller, selv om dette ikke er særlig vanlig i Norge eller Norden generelt, rent bortsett fra i geitosten, som fortsatt inneholder en viss mengde geitemelk, men ikke utelukkende. Hvordan hver enkelt ost fremstilles avhenger mye av hvilke egenskaper man ønsker sluttproduktet skal ha, men i utgangspunktet baseres de aller fleste ostetyper på melk som koaguleres. Dette gjøres ved å tilsette melkesyrebakterier, som endrer laktosen, melkesukkeret, til en syre som gjør at proteinene samler seg i kjeder som gjør osten fast i konsistensen. Deretter tilsettes forskjellige enzymer som gir ostemassen forskjellige egenskaper, og man kan begynne å tenke på den videre prosessen.

Fjerner man osteløypen, får man en ost som enten kan benyttes som den er, eller den kan lagres og bearbeides videre til andre ostetyper. Den kan formes og lagres til de osteproduktene vi kjenner fra ostebrettet i dag, hvor den har en konsistens som kan enten smøres eller skjæres, eller spises alene som et måltid. En osts fettinnhold angis tradisjonelt sett i forhold til mengde tørrstoff i osten, det vil si at man først trekker fra vanninnholdet i den. Eksempelvis hvis en ost inneholder 50 % vann og 50 % tørrstoff, og angitt fettmengde er 50 %, er det 50 % av tørrstoffet som er fett, hvilket gir 25 % av ostens totale mengde. I moderne varedeklarasjoner har man etter hvert gått over til å angi korrekt mengde fett i forhold til ostens reelle mengde, på samme måte som ved andre matvarer. Da gjerne per 100 gram.

Mer om: Litt om ost

Ost er et bredt og komplekst emne. Verden rundt feires det med et utrolig mangfold av oster, med tusenvis av varianter tilgjengelig. Faktisk ble osten oppfunnet lenge før brødet, for omtrent 8000 år siden. Dette skjedde sannsynligvis fordi melk ble oppbevart i beholdere laget av dyregriser, noe som startet prosessen med kaseinfoldning, som er avgjørende for produksjonen av ost.

Norge er faktisk kjent for sine unike oster. Norsk brunost er en spesiell type ost som er like kjær for nordmenn som den kan være mystisk for utlendinger. Med sin rike, søte og litt karamellaktige smak, er den et fast innslag på frokostbordet. I motsetning til de fleste andre oster, er brunost laget av myse, biproduktet som blir igjen etter at melken er skummet for fløte og kaseiner under osteproduksjon.

Men Norge har mer å by på enn bare brunost. Jarlsbergost er en annen norsk favoritt, kjent for sin karakteristiske nøtteaktige smak og store hull. Denne ostetype, som er en halvhard ost, er meget populær både i Norge og internasjonalt.

Fra de bløte franske camembertene og brien, til de harde sveitsiske ostene som emmentaler og sveitserost, til de sterke blå ostene som stilton og gorgonzola, hver ost har sin egen unike smak, tekstur og produksjonsprosess. Osteproduksjonen er en kunst som krever tålmodighet, presisjon og kunnskap.

Samlet sett representerer oster et vell av kulinarisk mangfold og tradisjon. Enten det serveres alene, som en del av en rett, eller brukes som ingrediens i matlaging, gir osten uttrykk for de regionale særtrekkene til de landene de kommer fra, noe som gjør dem til en uunnværlig del av verdens gastronomiske landskap.