Barn vil ikke ha oppgaver som kjøkkenmaskinen kan utføre. De drømmer om ansvar. Og det kan du gi dem, enten du jobber, har ferie eller er i mamma eller pappapermisjon.
Få barn deltar i matlagingen
Vi vil ikke ha kjøttdeig på skapdørene og potetklatter på gulvet. Kveldsmaten skal være lett og rask. Potetskrellingen og borddekningen kan delegeres, men ellers glir alt raskere og med mindre opprydding hvis den voksne står for matlagingen. Bare fire prosent av barn mellom 3 og 18 år deltar på en tilfeldig kveld i husstandens matlaging.
Det blir grisete og tar tid
Grisete, men moro!
I analysen svarer 26 prosent av foreldrene at det er for tidkrevende å ha med barna på kjøkkenet. Man kan spekulere på hvorfor så få barn tar del i matlagingen.
Mange foreldre synes at det griser for mye. Og det gjør det jo. Et kjøkken som blir brukt ligner ikke en reklame for et nytt kjøkken. Men barna vil gjerne være med på matlaget. De små kokkene motiveres av ansvar og har store ambisjoner for det de gjerne vil kreere på kjøkkenet.
Barn drømmer om ratatouille og hamburgerrygg. Barn elsker å eksperimentere. De er kreative og lager for eksempel lasagne med epler i stedet for tomat.
5 år – 5 retter
Lysten til å eksperimentere kommer med ansvaret, og ansvaret kan delegeres tidlig.
Allerede i 4-5 års alderen kan man gi barna innflytelse på menyen. Når de blir litt eldre kan de være med på å smake til maten og når de er 10-11 år kan mange drive på kjøkkenet alene. En tommelfingerregel er at barn skal kunne lage like mange retter som alderen deres i år. En 5-årig skal altså ha et repertoar på 5 retter, hvor et kokt egg kan utgjøre èn rett.
Samtaler på kjøkkenet er spesielle
Hvis foreldre trosser risikoen for å ende med en ikke like vakker middag og et kjøkkengulv som skal ha runde med kosten, venter det til gjengjeld gevinst i den andre enden.
Samtaler på kjøkkenet er ofte annerledes. Barna begynner kanskje å fortelle om kamerater eller lekser, eller det som opptar barnet. Mange barn er nysgjerrige og har lyst til å bli med ut på kjøkkenet. De voksne er der. Og barn vil gjerne være voksne og gjøre det samme som voksne.
En skjev gulrot er helt ok
Maten blir like god om den ikke ser perfekt ut
I starten krever de små kokkene ekstra tid, oppmerksomhet og overskudd, men på et tidspunkt blir de nyttige hjelpere når kveldsmaten skal på bordet. Kanskje kan mor og far i tillegg få noen fridager fra kjøkkenet når barna har blitt tøffe nok til å koke ertene selv.
Det handler om for barn å få anerkjennelse ved å bidra til fellesskapet og produsere noe som er betydningsfullt for andre. Men man må igjennom en startfase med brent oksekjøtt. Det gjør ikke så mye om gulroten er skåret skjevt og det gjør heller ikke noe at resultatet blir annerledes enn forventet. Det er prosessen og ikke resultatet som er viktigst.
Fra frysepizza til brokkoli
Tar man barna med på kjøkkenet åpner det seg en verden av muligheter for å påvirke barnets forhold til mat på lengre sikt. Man har forsket i hvordan man gir barn lyst til å leve og spise sunt. Og skal lysten på frysepizza byttes ut med kjærlighet til brokkoli, må barna lære at det er forskjell på dem.
Barn skal ha en forståelse for mat slik at de kan treffe beslutninger om kvalitet og hvilken mat de velger å spise. Den forståelsen får de bare ved å stikke hendene i bolledeigen selv. Barn som aldri har vært med på kjøkkenet risikerer lett å bli ukritiske i forhold til hva de spiser.
Kjøkkenbarn blir kvalitetsbevisste forbrukere
Barn blir altså bedre stilt i forhold til å navigere blant de mange tilbudene av ferdigretter og matvarer senere i livet, hvis de har kjennskap til råvarer og matlaging. Hvis barn ikke lærer å finne fram i tilbudet av mat av dårlig kvalitet så er det helsen deres som står på spill.
Større nysgjerrighet og mindre kresenhet
Mange barn er kresne, og det kan være en kamp å få lurt grønnsaker og sunne retter innabords. Men barn får større nysgjerrighet rundt en matvare hvis de har sett og rørt deni rå tilstand. En rødbete virker kanskje ikke på nær så ukjent og skremmende hvis man selv har skrelt og tilberedt den, og det kan være med på å holde kresenheten unna.
Jo mer barn har fingrene nede i tilberedningen, jo mer matmot har de. De tør å smake på flere ting. Her er matlagingen en av de åpenlyse mulighetene for å åpne en ny verden å smake for barna.
Barn lærer overblikk og samarbeid på kjøkkenet
Barn lærer masse på kjøkkenet, og de elsker det! Og de elsker å være sammen med mamma og pappa.
Kjøkkenet er også et godt rom for å utvikle kompetanse hos barn. Det krever samarbeid og overblikk å forberede et måltid. Det er til og med viktige livsgleder å hente rundt matlagningen.
Man lærer verdien av å tilberede og skape noe sammen, så kan man sette seg ned og nyte måltidet. Og man opplever gleden ved å servere mat for andre. Og det er en stor lykke i live.
Matlaging er en kjedelig greie…
Det ligger i kulturen vår at innkjøp, matlaging og huslige plikter ikke er hyggelige familieprosjekter. Med begge foreldre på arbeidsmarkedet er klesvask, rengjøring og matlaging blitt nedprioritert og degradert til oppgaver som raskest mulig skal ut av verden. Det er liten prestisje forbundet med matlaging.
Hyggen starter først foran tv`en…
Vi har et ideal rundt matinnkjøp og matlaging at det bare er noe som man må igjennom fortest mulig. Mange har en idé om at familiehyggen først starter når man sitter og ser tv eller spiser sammen. Det er en feil, tiden på kjøkkenet er en hyggetid. På den måten utretter man både noe praktisk og får kvalitetssamvær samtidig, og hos «familier i farta» er den daglige kjøkkenjobben et opplagt tidspunkt å presse inn familiehyggen på.
Plikt og samvær på samme tid
Moderne familier har det travelt fordi både barn og voksne har mange aktiviteter. Barna skal gå på dans og på fotball og gå på rulleskøyter med venner, og midt i travelheten glemmer foreldre ofte hvor viktig det er at barna lærer hvordan maten blir til. Men vi skal jo spise hver eneste dag hele livet og noen skal lage maten. Barn og foreldre kan vel gjøre det sammen og få noe artig ut av det.
