Brosme

1 stk. brosmefilet (deles på langs – ta ut ben) Stekes pent brun i panne etter panering i egg og brødrasp, salt og blandingspepper. Grønnsaker: Stekes litt i panne med rapsolje 1 fennikel (kappes tynt) 1 skive stor rød løk (kuttes opp) 1/2 purre 2 vårløk 1/4 stor sellerirot (deles i tynne stenger) 1 stor gulerot (deles i tynne skiver)Ha grønnsaker i ildfast form – legg brosmen på toppen og etterstek i ovn nederste rille på 200 gr. i 10 min. grovt salt og grov sort pepper En standard oppskrift på kokt Brosme. Skjær brosma opp i passende serveringsstykker, legg i kokende, salt vann og la fisken trekke i 20 minutter. Server med poteter, gulrøtter, smeltet smør og flatbrød til.

Mer om emnet: Brosme

Brosme, også kjent som brosme brosme i vitenskapelig terminologi, er en fiskesort som er innfødt til Nord-Atlanteren. Den er ikke en tradisjonell torsk, selv om den ofte forveksles med en på grunn av sin lignende kroppsstil. Den hører faktisk til sin egen slekt, kalt Brosme. Denne fascinerende fisken skilter med en langstrakt, slank kropp som kan vokse opp til 1,2 meter i lengde, og kan ha vekt på opptil 15 kg.

Brosme er kjent for sitt karismatiske utseende. Fargen varierer fra mørk brun til gråaktig grønn på ryggen og sidene, og lysere nyanser på undersiden. Den har en markert lateral linje som strekker seg langs hele kroppens lengde. Denne funksjonen hjelper den med navigering når den beveger seg i dypet.

Denne fisken kan leve i opptil 20 år og er kjent for sitt utviklingsmønster. Brosme er viviparous, noe som betyr at de føder levende unger i stedet for å legge egg. Reproduksjonsprosessen er unik fordi den skjer bare én gang i løpet av fiskenes levetid. Spawning skjer hovedsakelig mellom mai og august, med antall yngler variere betydelig.

Som rovfisk føder Brosme på en rekke forskjellige arter. Dietten består hovedsakelig av mindre fisk og bunndyr som blekksprut, reker og krabber. De bruker den kraftige halefinnen sin for å jage og fange byttet sitt.

Brosme er en viktig kommersiell fisk, spesielt i Norge. På grunn av dens allsidighet og smak har den blitt et populært valg blant forbrukere og er ofte brukt i tradisjonelle norske retter. Likevel er det viktig at man forvalter bestanden på en bærekraftig måte for å unngå overfiske og sikre at denne unike arten kan overleve for fremtidige generasjoner.