Ingredienser: 2 syrlige epler 1/2 kopp malte mandler eller nøtter 1/2 ts kanel 1 ss vin eller saft sukker etter smak
Fremgangsmåte: * Eplene skrelles og kjernene fjernes. * Eplene kjøres i en foodprosessor sammen med mandlene eller nøttene. * Tilsett de andre ingrediensene og det heles røres sammen til en fast masse.
Mer om emnet: Charoseth
Charoseth, også kjent som Haroset, er en symbolsk matrett innenfor den jødiske kulturen, spesielt populær under Pessach, en jødisk høytid som markerer friheten fra slaveriet i Egypt. Denne retten representerer en annen betydelig historisk hendelse i det jødiske folkets historie, nemlig byggingen av pyramidene.
Charoseth-oppskrifter varierer fra region til region og familie til familie, og reflekterer mangfoldet i den jødiske diasporaen. I de askenasiske jødiske samfunnene i Øst-Europa er det vanlig å lage charoseth med revne epler, hakkede nøtter (ofte valnøtter), kanel, rødvin og honning. I sefardiske samfunn, som inkluderer de jødiske samfunnene i Middelhavsregionen, er det vanlig å bruke dadler, fiken, rosiner og forskjellige typer nøtter. I tillegg kan krydder som kanel og nellik, og også litt vin, tilsettes.
På hebraisk betyr charoseth «grus» eller «kalk», som er et blikk på dens estetikk og tekstur som minner om leire, den typen materiale som ble brukt ved byggingen av pyramidene. På Pesach Seder-bordet er charoseth en del av Seder-tallerkenen og tjener til å minne om de harde arbeidsforholdene som de jødiske slavene opplevde under sitt arbeid i Egypt. Det er en profetisk natt full av symboler og betydninger der mat blir et levende vitnesbyrd om historien.
Til tross for det alvorlige budskapet det formidler, er charoseth faktisk en velsmakende rett, med en søt og krydret smak, og kan spises sprengt på matza, et uhevet brød tradisjonelt konsumert under Pessach. Noen ganger kan det være en del av det jødiske kulinariske repertoaret utenfor påske-perioden, ettersom det er en sunn og næringsrik mat, rik på frukt og nøtter.
Charoseth er en kulinarisk skatt fra den jødiske kulturen, en rett som feirer frihet og minner om betydningen av solidaritet og fellesskap. Den er et levende bevis på hvordan mat kan være en viktig transportør av historie, tradisjon og kulturelle verdier. Hvordan den er forberedt og konsumert skaper en direkte forbindelse til fortiden, vedlikeholdt og videreført til fremtidige generasjoner.