En stille sensommerkveld i hagen – bare i selskap med solbærbuskene og edderkoppene. En søndag, hvor man tar sammen seg til å høste eplene og pærene, før de ender på gressplenen til glede for ormer og vepser. Eller, hvis man ikke har hatt, slik at en varme eller skogstrekning, hvor man i fred og ro og kan tuste rundt og samle tyttebær, blåbær, ville bjørnebær og nyper. Det er ingenting som gir fred i sjelen som å plukke bær.
For hageeiere kan august og september bety en så stor overflod av haveavlinger at det kan være vanskelig å få det brukt i den daglige husholdningen. Det er de siste bringebærene (eller de nye, sene svart), kirsebær, ripser, solbær, stikkelsbær, bjørnebær, etter hvert epler, plommer og pærer. I drivhuset velter agurker, tomater og paprikaer fram, og alle som har squash i hagen ved hvor stor en avling man kan få av bare et par planter. Det er, som om de vokser, mens man ser på det.
Sylt i vei
Grønnsak og frukt kan syltes til chutneys og relish. Det er verken vanskelig eller langsommelig, bare hyggelig. Frukter og bær kan fryses, men prøv en gang også å bake ovnsformkaker eller muffiner med bær til fryseren. Mange frukter egner seg til å tørke og spise som sunt godteri hele vinteren; f.eks. epler, pærer, plommer, ferskener, kirsebær. De skal tørke noen timer i ovnen, men ved svært lav varme, så bli ikke bekymret over elregningen. Tilfredsheten ved å kunne legge et par hjemmegjorte tørka epleringer i matpakken en vintermorgen, er under alle omstendigheter umaken verdt.
På mineoppskrifter.no har vi det gøy med å lese utenlandske artikler, men vi er ikke så flinke til å oversette. Denne artiklen er oversatt med et automatisk program. Bær over med skrivefeil og nyt heller godt av kunnskapen.
Mer om: Havens avling
Havets avling refererer til den rike høsten som havene rundt verden gir oss. Denne termen omfatter fisk, skalldyr, tang og tare, som alle er en del av mangfoldet og rikdommen havet gir. Derfor er det å beskytte helsen og bærekraften til våre utallige hav en viktig prioritet.
Det er kjent at havene dekker rundt 70% av jordens overflate, men det er mindre kjent at omtrent 50% av verdens befolkning er avhengige av havet for sin primære kilde til protein. Faktisk kommer nesten 90% av alle havprodukter fra fiskeriaktivitet. I Norge, en nasjon rik på havressurser, er fiskeriindustrien en viktig økonomisk driver.
I de senere år har forskere begynt å utforske potensialet for ‘havbruk’, som inkluderer oppdrett av fisk og skalldyr, så vel som dyrking av tang og tare. Dette har potensialet til å forbedre matsikkerheten, spesielt for kystsamfunn, samt redusere presset på ville fiskebestander. Videre har det blitt foreslått at dyrking av makroalger som tang kan bidra til å redusere drivhusgassutslipp ved å absorbere karbondioksid.
Havets avling kommer likevel ikke uten sine utfordringer. Overfiske, forurensning og klimaendringer utgjør alvorlige trusler mot havets helse og produktivitet. Nå er det derfor viktigere enn noensinne å forstå, forvalte og beskytte havene våre.
Det er behov for mer forskning, teknologiutvikling og forskriftstiltak for å sikre at havets avling kan opprettholdes på en bærekraftig måte. Det bør være en kollektiv anstrengelse på globalt nivå for å sikre at vi forvalter havets avling på en ansvarlig måte, og dermed sikre fremtidige generasjoners tilgang til disse viktige ressursene.