Epletrærne kommer opprinnelig fra Kaukasus, og i Norge har man dyrket epler i organiserte former i over 800 år allerede. Man vet også med sikkerhet at epler inngikk i steinaldermenneskets kosthold for rundt 6.000 år siden, men da sannsynligvis i form av villepler.
Epler finnes i flere variasjoner og former, og alt fra de sure og syrlige til søte og milde er å få tak i. De syrlige er best egnet til matlagning og det er utallige oppskrifter på matretter som inneholder disse. Til ren kosespising eller til bruk i dessertmenyer, egner de søte og milde seg best. Norske eplesorter hører i hovedsak til de sistnevne, noe som forklares med modningsprosessen de gjennomgår i det norske klima.
Modnes sakte
På grunn av den relativt lave sommertemperaturen i Norge modnes eplene svært sakte i forhold til sine sydligere slektninger, noe som igjen bidrar til at det er rikelig med tid til å utvikle den milde søte smaken, det faste fine fruktkjøttet og et tynt, men sprøtt, skall. Dessuten er norske epler relativt lite utsatt for sykdommer og får derfor et naturlig og tiltalende utseende.
Hardanger
Spesielt Hardanger har vist seg svært gunstig for epledyrking, og det er også der de aller fleste av de norske plantasjene ligger.
Blant de norske eplesortene er det i dag ”aroma”, som opprinnelig er et svensk eple, det det selges mest av, hele 30 % av den norske produksjonen kommer fra denne eplesorten, som ved siden av å finnes i frukthyllene i butikkene, også blir mye brukt industrielt til for eksempel eplemost eller som tilsetning til andre fødevarer. Enten som smaktilsetning eller surhetsregulerende middel.
