Jo mindre ristet kaffen er, jo flere av de naturlige antioksidantene er det i kaffen. De blir brutt ved ned ristning.
Hvis kaffe skal bli sunnere trengs det forskning innen kafferistning. Med mer forskning kan man både optimere innholdet av antioksidanter og samtidig begrense det helseskadelige akrylamidet som er i kaffe.
Kreftfremkallende stoffer i kaffen kan begrenses
Akrylamid har vist seg kreftfremkallende i dyreforsøk. Stoffet dannes når matvarer ble steges, bakes og ristes. Jo mer bruning av matvaren, jo mer akrylamid.
Akrylamid fra kaffe utgjør ca en femdel av vårt samlede akrylamidinntak. Folk som drikker mange kopper kaffe, får enda mer.
Se på risting og unngå kreftfremkallende stoffer
Vi kan selv begrense mengden av akrylamid fra kaffen ved å holde øye med hvordan kaffen er ristet. Det står på pakken. Lett ristet kaffe inneholder mindre akrylamid enn mørk ristet kaffe. Men også i de sterkt ristede kaffetypene senkes innholdet av akrylamid. Den høyere temperaturen får den akrylamiden som oppvarmingen har dannet til å brytes ned igjen.
Bruk filter og unngå kolesterol
Bruk filter og skån på den måten deg selv for andre stoffer i kaffen som kan være helseskadelige. Kaffe inneholder noen kolesterollignende stoffer som heter kaféstol og kahweol. De kolesterollignende stoffene kan påvirke blodets innhold av LDL-kolesterol, det «farlige» kolesterolet som er skadelig for blodomløpet.
Kolesterol ligner sykkelolje og kleber seg til kaffefilteret
Stoffene kan ses på overflaten av kald kaffe som dråper av sykkelolje som brer seg på en vannpytt. Kaffemaskinen med papirfilteret er bra for å brygge kaffe uten kaféstol og kahweol. Stoffene kleber seg til papirfilteret når kaffen filtreres. Derfor slipper vi dem når vi drikker filterkaffe.
Kaffe hjelper på åreforkalking i beina
Kaffe føles som et fix som gjør hjernecellene kampklare. Koffeinen i kaffen virker på tretthetsfornemmelsen. Helt håndfast virker kaffe også på åreforkalking i beina. Pasienter med åreforkalking i beina kan ha problemer med å gå lengre enn 100 meter. To-tre kopper kaffe er nok til at de kan gå tre ganger så langt uten å stoppe opp.
Kaffe får oss til å gjøre færre feil
Enkelte undersøkelser har vist at vi gjør færre feil når vi drikker kaffe. Undersøkelsene har vist en kortvarig effekt og forteller ikke noe om langtidseffekten. I virkeligheten er kaffe nok bare et nytelsesmiddel – og ikke helt fantastisk sunt.
Kaffe setter gang i fordøyelsen
Koffein setter gang i fordøyelsen og utvider blodkarene, det påvirker blodtrykket vårt og setter gang i hele systemet. Noen reagerer kraftig, andre gjør ikke det, det er vanskelig å si noe generelt om det. Noen får høyere blodtrykk, andre påvirkes positivt av kaffe.
Fet melk gjør kaffen usunn
Rådet er å føle etter hvordan kaffen virker. Man kan også fjerne kaffen helt i en periode og se hva som skjer. Hvis du tømmer i massevis av melk og sukker eller bare en av delene , så tenk også litt over om det er kaffe du liker eller om du drikker den fordi det gjør alle de andre. Jo fetere melk og jo mer sukker du har i, jo mer usunn blir den og jo flere kalorier blir det i kaffen.
Drikk ikke mer enn fem-seks kopper kaffe om dagen
Kaffen bør ikke stå i en kanne på skrivebordet og bælmes ned. Når mennesker møtes inntar kaffen en betydningsfull plass, men vi bør ikke gjøre kaffe til en sutteklut og tro at vi ikke kan fungere uten. Et fornuftig bruk av kaffe er opp til fem-seks kopper om dagen. Det er det maksimale hvis kaffen skal ha en helsefremmende effekt og fortsatt være sunn.
Kaffens plusser og minuser
Plusser ved kaffe
- inneholder antioksidanter
- skjerper hjernen
- påvirker kretsløpet
- inneholder akrylamid, som kan være kreftfremkallende
- inneholder kolesterollignende stoffer
- kan spolere nattesøvnen
Mer om: Kaffe skal ikke bælmes
Det er et velkjent faktum at mange av oss har en forkjærlighet for kaffe. Den søte, rike aromaen, de fløyelsaktige dråpene på tunga, og det øyeblikkelige energikicket vi får er rett og slett uimotståelig. Imidlertid bør vi legge merke til måten vi konsumerer på, da det er her uttrykket «Kaffe skal ikke bælmes» kommer inn.
Kulturen rundt kaffe er variert og kompleks. I enkelte land anses det som uhøflig å svelge kaffen for fort, og i stedet skal man sippe og smake på hver enkelt dråpe. Det handler om å sette pris på smakene, teksturene og aromaene i kaffen. Ved å bælme kaffe, går man glipp av denne dyrebare opplevelsen.
Det er også helsemessige hensyn å ta. Kaffe inneholder koffein, en stimulerende substans som kan ha en rekke effekter på kroppen, inkludert økt hjertefrekvens og nervesystemaktivitet. Å bælme kaffe kan lede til en koffeinoverdose, noe som resulterer i ubehagelige symptomer som søvnløshet, nervøsitet, urolig mage, og i sjeldne tilfeller, rask hjerterytme.
I tillegg kan bælming av kaffe forårsake gastrointestinale problemer. Kaffe er kjent for å stimulere produksjonen av magesyre, noe som kan føre til halsbrann og fordøyelsesproblemer når det konsumeres i store mengder på kort tid.
Avslutningsvis kan det å ta seg tid til å nyte kaffen, i stedet for å bælme den, øke den totale nytelsen av denne populære drikken. Enten du er en tilfeldig kaffedrikker eller en ekte kaffeelsker, vil det å forstå hensikten bak «Kaffe skal ikke bælmes» kanskje endre måten du nærmer deg din neste kopp på.