Krakow er en fantastisk by for både historie, kultur og mat interesserte. Og jeg oppfyller nok kriteriene i alle tre kategorier. Så derfor var det med stor glede jeg besøkte denne byen langt sør i Polen for noen måneder siden.
En fin gjeng var det av oss som dro av gårde for å oppleve noen dager i Tyskland og Polen, og ikke var den noe dårligere ved hjemkomst heller. Gjengen altså. Muligens litt tyngre, men ikke en dårligere. Tror faktisk ikke den var så mye tyngre heller. Ble ganske mye spasering i tillegg til all spisingen hver dag.
Dagen for besøket i selve Krakow sentrum begynte med en voldsom hotellfrokost. Stort fan av voldsomme hotellfrokoster, så det passet bra at hotellene i Polen serverte dette. Egg, bacon og pølser er sikringskost som kan få meg til å gå lenge. Og de pølsene som ble servert av polsk type er virkelig i en klasse over de norske. Smaksmessig i hvert fall. Helse og sunnhetsmessig og sånn er jeg ikke så sikker på plasseringen, men det er vel heller ikke den viktigste i akkurat denne sammenhengen.
Også noen deilige små søte kaker til kaffen. Nå er ikke jeg noe utpreget kakespiser i utgangspunktet. Synes egentlig skikkelig mat smaker bedre. Men det trenger jo ikke egentlig å bety så mye. For jeg er jo såpass glad i mat at lysten på kaker ligger muligens i øvre del av gjennomsnittet hos den norske befolkning uansett. Hvis der skjønner hva jeg mener.
Småkakene til kaffen etter sikringsfrokosten passet meg i hvert fall helt perfekt, og så var vi klare for noen timers ekspedisjon i Krakow. Det vil si, vi startet rett på utsiden av selve byen. I de gamle saltgruvene i Wieliczka.
For en opplevelse. Har ingen problemer med å skjønne at dette er en populær attraksjon for turister, som besøker denne delen av Polen. Spesielt den delen av turister som synes mange trapper er gøy, og som ikke lider av utagerende klaustrofobi, for mange trappetrinn og meter blir det før man er fremme i det fantastiske gruvesystemet. Veldig langt der nede under bakken.
Selv om vi turister bare får muligheten til å oppleve knapt 1 % av de over 300 kilometerne med gruveganger, så var det mer enn nok etter alle trappene. Utrolig mye flott å se på. Og for en matmons som meg selv var det imponerende hvordan de hadde brukt saltet til å bygge statuer og utsmykninger. Det å klare å salte egget, blir liksom ikke noe å skryte av etter å ha opplevd dette.
Husk en skikkelig frokost før du starter på gruvene får bli mitt råd. For det går fort mye tid der nede. Hungersnøden kan nok unngås, da det er noen spisemuligheter i gruvene, men så langt jeg fikk med meg så var det mest i kiosk format. Og så er det vel sånn at lave priser og turistmagneter opptrer sjelden samlet.
Oppe igjen fra dypet (heldigvis heis opp) satte vi kursen inn mot sentrum av Krakow. Små klagerop fra mageregionen begynte å høres da vi ankom selve byen. Vi hadde på forhånd allerede bestemt oss for å spise på et av de mange spisestedene ved Markedsplassen. Dette etter flere anbefalinger fra folk som hadde greie på slikt, så det holdt vi fast på. Men før den tid måtte vi jo opp på høyden over byen for å beundre det gamle slottet, katedralen og alle de andre fantastiske bygningene der oppe bak murene. Kjente at magen min stemte i mot prioriteringen, men den ble raskt nedstemt.
Hadde dette vært en reisespalte skulle jeg brukt mye spalteplass på beskrivelse av denne høyden. Men siden det ikke er det, så slår jeg bare fast at her kan man bruke timevis på å slå hendene sammen og si fantastisk. Vi gjorde det på noe kortere tid og ruslet ned mot markedsplassen. Nå skulle det spises.
Og det var i en av smågatene inn mot markedsplassen jeg så det. Det lille bakeriet. Utrolig koselig, der det lå vendt med utstillingen ut mot gaten. Vi måtte bare over gata for å titte litt. Må smake, må smake nå, tenkte både jeg og flere av de andre i reisefølget.
Heldigvis slo den gamle barnelærdommen ned i oss i tide. Skikkelig mat først, og kaker etterpå. Litt diskusjon, men så fortsatte vi de siste hundre meterne bort til Markedsplassen.
Fant oss en koselig restaurant med uteservering borte ved Markedshallen. Sikkert ikke det billigste spisestedet i Polen, men maten var god og utsikten mot folkelivet og Mariakirken var verd hver Zloty. Selv gikk jeg for en pastarett med noe hvitløksgreier som smakte helt fortreffelig.
Men bildene fra kakedisken ville ikke slippe taket hos noen av oss. Dog var det ikke på noen måte plass til noe kake i magen, etter middagen, men i hjernene våre var det. Vi inngikk et kompromiss. Noen timer med turistglaning i området, og så avslutning med kaker.
Og det var nok å glane på. Mariakirken, salgshallene hvor det meste kunne kjøpes av krimskrams og fine ting til en billig penge, gjøglere i alle varianter, gatemusikanter, kunstnere og you name it. Anbefales på det sterkeste. Ble notert i boka mi som et må-komme-igjen-sted.
Og sånn gikk timene. Alt for fort selvfølgelig, men kake skulle vi ha før vi avsluttet denne vakre byvandringen. Full fart ned til bakeriet igjen. Vel, bakeri og bakeri. Kunstutstilling er nok et like beskrivende ord. Kakestykke etter kakestykke sto oppmarsjert i glassdisken. Det ene lekrere enn det andre. En fryd for øyet og en fuktighetsprodusent for munnen. Tror aldri jeg har sett noe lignende.
Fryd for øyet er jo ikke noe garanti for smaken, så her måtte det både bestilles og prøves. Nå var ikke polsk det språket noen av oss kunne, så vi henvendte oss til damen bak disken for litt guiding og eksperthjelp. Og damen var hyggeligheten og ikke minst hjelpsomheten selv. Hadde nok ikke fått noe jobb som tolk, men tegnet og forklarte med et stort smil på helt uforståelig polsk og på noe som sikkert skulle være engelsk, men som neppe var det. Vi svarte med yes, ja og da etter beste evne og latet som vi forstod. Valgte ut de stykkene vi syntes så aller best ut, og betalte en latterlig lav sum for kunstverkene. Husker ikke helt hva jeg betalte, men har en bestemt oppfatning av at det dreide seg om 11 Zloty inkludert en kopp kaffe. Omregnet i norske oljekroner skulle vel det bli noe rundt 22 kroner. Fantastisk.
Og damen ga seg ikke med hjelpsomheten sin. Geleidet oss inn til et koselig krok hvor hun fant et ledig bord til oss mens hun forklarte oss enda mere uforståelige ting. Men smilet var ikke til å misforstå. Her var vi velkomne
Ikke smaken på kakene heller var til å misforstå. Vi hadde valgt rett, alle sammen. Om jeg noen gang har smakt bedre kake vet jeg ikke. Jeg kan i hvert fall ikke huske det. Smatting og lovord blandet seg med det gryende kveldsmørket utenfor der vi satt og nøt disse kulinariske kunstverk, før vi igjen tumlet ut i folkelivet.
Hvis du noen gang befinner deg på markedsplassen i Krakow, og virkelig vil oppleve et fantastisk stykke bakverk, så besøk dette bakeriet. Adressen aner jeg ikke, men hvis du stiller deg på markedsplassen med ryggen mot markedshallene, så tar du gata som går lengst til høyre mot de gamle bymurene på høyden. Altså ikke noen av gatene som går til høyre, men gata som går rett frem lengst på høyre side av plassen. Alternativt kan du vente til neste gang jeg er der og spiser mere kake, så skal jeg skaffe adressen.
Og jeg tror kanskje ikke det blir så lenge til.
Skrevet av Per Sibe
