Tradisjonell norsk lutefisk er som de fleste vet tørrfisk lagt i bløt i kaldt vann i nesten en uke, før den legges i vann tilsatt lut et par dager. Derettes ligger den på ny i bløt i kaldt vann et par uker, før den kan fortæres. Enkelt og greit for de fleste, men hvordan i all verden fant man ut av dette?
Dette er det faktisk ingen som med sikkerhet kan si, men en av de populæreste teoriene er at et tørrfisklager en gang for lenge siden brant ned, og fisken ble liggende under asken mens det begynte å regne. Aske er som kjent alkalisk, og etterhvert som folk gravde frem fisken igjen og oppdaget den smakte helt fortreffelig, begynte de sannsynligvis også å eksperimentere med luting av fisk.
Hvor mange som er blitt syke under utviklingen av lutefisk forteller historien derimot ingenting om.