Melk: Er det sunt for deg? Eller kan melk skade helsen din?

Emnet melk skaper nesten likeså mange kontroverser og gnister som debatten om fett. Et økende antall mennesker tror nå at det ikke er nødvendig for mennesker å innta pasteurisert kumelk og forbinder inntak av melk med helseproblemer slik som øreinfeksjoner, allergier, kreft og diabetes.

På den andre siden har det medisinske samfunnet og melkeindustrien med deres dyre markedsføringskampanjer overbevist samfunnet om at hvis vi ikke drikker nok melk så vil knoklene våre gå i oppløsning. Som et resultat av det, er matvarebutikkene våre fylt med melkeprodukter, men vil et glass melk om dagen holde legen vekk?

Les også Upasteurisert melk er sunnere

Eller gjør melk mer skade enn gagn.?

La oss sette melken i søkelyset, men før vi kommer til faktaene om mel, så er det et konsept vi bør være bevisste på når det kommer til å spise hvilken som helst matvare. Nemlig at «Det krever liv, å gi liv».

Denne setningen er ikke bare kjernen i å spise sunt, men også veien til et langt og sunt liv:

Det krever liv, å gi liv.

Hvis du spiser matvarer som er død «skjelettmat». Mat som ikke inneholder noen livskraft så suger de bokstavelig talt livet ut av deg.

Hvorfor?

Når du spiser en død matvare, som inneholder minimal eller ingen næring (ingen vitaminer, mineraler osv.), så er kroppen din nødt til å bruke av sine gjemte reserver av vitaminer, mineraler osv. for å fordøye, absorbere og arbeide med den døde matvaren. Du må til å stjele næring fra kroppen din.

Du suger bokstavelig talt livskraft ut av kroppen din når du spiser noe som er dødt. Vi kan også kalle dem falske matvarer eller minusmat, fordi det er hva de gjør med helsen din og utseendet ditt . De påvirker negativt for hver eneste en bit.

Så før du putter noe i munnen din, så stopp og vurder i et par sekunder. Er denne matvaren full av liv og vil den hjelpe meg med å bygge opp den kroppen jeg drømmer om?

Eller er denne matvaren grunnleggende død og kan den bidra til sykdom og overvekt?

La oss se på om vi bør drikke melken fra et annet dyr.

Er det naturlig og sunt å drikke melken fra et annet dyr?

Melken som du ser i butikkhyllene er ikke den typen melk som vi er laget for å drikke. Mennesker startet antagelig ikke med å drikke kumelk eller melk fra andre dyr før starten på landbruket for omkring 10.000 år siden. Så på mange måter kan det argumenteres for at vi kan leve fint uten.

Faktisk er mennesket den eneste rasen på jorden som drikker melken fra et annet dyr: Men faktisk er vi ikke bygget for å drikke melk etter vi slutter å få bryst.

Det er antagelig derfor så mange mennesker enten er intolerante eller allergiske overfor melkbaserete produkter slik som yoghurt, ost osv. Det er opptil 20 forskjellige substanser i kumelk som vi mennesker potensielt er allergiske overfor.

Kort sagt, pattedyrs melk er rasespesifikk og kumelk er rasespesifikk til kalver. Når man betrakter bevisene så blir det vanskelig å tro på mediahypen om at kumelk er den perfekte matvaren samt at den er en naturlig matvare for menneskelig inntak.

Men betyr det at vi skal unngå melk fullstendig?

For å svare på dette spørsmålet, så er vi nødt til å se på kvaliteten av den melken som blir solgt i dag.
Hvor sunn er den melken som blir solgt i butikkene?

Det første spørsmålet som vi bør stille er: Hvor sunne er de kuene som produsenter melken?

For du kan bare få sunn melk fra sunne kuer så hva kuene blir fôret med og om de får lov til å gå ute påvirker melkens kvalitet. Deretter er vi nødt til å se på hvordan melken blir forarbeidet og oppbevart.

A. Helse og kuenes livsvilkår
Hvis du ble bedt om å forestille deg en ku så vil du antagelig forestille deg en ku gressende på et jorde, noe som du antagelig har sett før på en bondegård. Heldigvis så er det i Norge som oftest den måten det foregår på. Så langt, så godt.

Imidlertid bør du være bevisst om at i mange andre land kan livsvilkårene være meget annerledes. Spesielt i USA har størstedelen av de kommersielle kuene brukt til melkeproduksjonen ikke den luksusen å kunne gresse på åpne marker. I stedet blir de holdt innesperret i individuelle båser, med hardt sementgulv og tilknyttet melkemaskiner.

Dessuten består kuers naturlige kost hovedsakelig av gress, men siden som ikke er nok gress til alle på en fabrikkgård så blir nåtidens fabrikkkuer hovedsakelig fôret med korn og andre ting som de ikke normalt ville spise.

I Norge har vi hovedsakelig sunne kyr, noe som er et fantastisk utgangspunkt. Men deretter går det galt.

B. Den rå melken blir pasteurisert ved høye temperaturer.
All melken som blir solgt i butikkene i dag blir pasteurisert ved høye temperaturer. Pasteurisering er en prosess der man varmer opp melken for å drepe bakteriene. Selv om Louis Pasteur utviklet denne teknikken for å konservere øl og vin så er han ikke ansvarlig for bruken på melk.

Pasteuriseringen av melk begynte på slutten av 1800-tallet som en midlertidig løsning hos skitne bymeierier i USA som ikke kunne finne en måte å produsere renere melk på.

Pasteurisering spredte seg raskt over hele verden, som den foretrukne måten å behandle melk før den ble solgt til oss.

Pasteurisering (oppvarming av melken ved meget høye temperaturer) betyr per definisjon ødeleggelse av alle enzymene i melken. Melken blir erklært pasteurisert når det ikke lenger er mulig å finne noen enzymer.

Men pasteurisering dreper ikke bare enzymene, som er viktige komplekse proteiner, men også:

1. Forandrer aminosyrene i melken og ødelegger mange av de viktige proteinene.

2. Ødelegger de umettede fettsyrene

3. Ødelegger de fleste vitaminene

4. Redusere tilgjengeligheten av mineraler

Så etter pasteuriseringen er melken til alle formål essensiellt sett død, men det belaster kroppen din fordi bukspyttkjertelen din er nødt til å produsere massevis av fordøyelsesenzymer for å fordøye og absorbere den døde melken!

Så pasteurisering = død melk = død matvare

Er det noe som du har lyst til å drikke?

I stedet for å få orden på melkeproduksjonen og rengjøringen så brukte meieriene pasteurisering som en måte de kunne skjule skitten melk på. Etter som melk begynte å bli masseprodusert ble pasteurisering nødvendig for store meierier som en måte å øke profitten deres på.

Så offentligheten ble overbevist om at pasteurisert melk var sikrere enn rå melk. Snart ble rått melkeinntak beskyldt for å skape alle slags sykdommer og utbrudd, dette ble fastholdt helt inntil offentligheten til slutt ble overbevist om at pasteurisert melk var overlegen i forhold til melk i dens naturlige tilstand.

Hvis du i dag nevner rå melk så gisper folk og ytre meningsløse uttalelser slik som: Du kan dø av å drikke rå melk!

Men sannheten er at det er mange flere farer ved å drikke pasteurisert melk enn upasteurisert melk. Rå melk fra sunne kyr inneholder naturlige bakterier som hemmer veksten av uønskede og farlige organismer.

Uten disse vennlige bakteriene blir pasteurisert melk mer mottakelig overfor kontaminering.

Les også: 5 alternativer til melk

Vitaminer
Som diskutert over så dreper pasteurisering ikke bare de gode bakteriene, men det senker også næringsinnholdet i melken dramatisk. Pasteurisert melk mister opp mot 66 prosent av dens Vitamin A, D og E. Vitamin C synker typisk med mer enn 50 prosent.

Varmen påvirker de vannløselige vitaminene og kan gjøre dem 38 til 80 prosent mindre effektive. Vitamin B6 og B12 blir fullstendig ødelagt ved pasteuriseringen.

Mange andre verdifulle enzymer blir ødelagt ved pasteuriseringsprosessen. Uten dem blir melken vanskelig å fordøye. Den menneskelige bukspyttkjertelen er ikke alltid i stand til å produsere disse enzymene.

En overbelastet bukspyttkjertel kan lede til diabetes og andre sykdommer.

Melkefettet i kommersiell melk er homogenisert, noe som utsetter det for harskhet. Enda verre, melkefettet blir kanskje fjernet helt. Skummemelk blir solgt som en sunn matvare, men sannheten er at det er en grunn til at melkefettet er i melken.

Uten den, så kan kroppen ikke absorbere og utnytte de vitaminene og mineraler som er i vannfraksjonen av melken. Sammen med verdifulle spormineraler og kortkjedede fettsyrer er melkefett en av de beste kildene til Vitamin A.

Vi har alle sammen blitt overbevist om at melk er en vidunderlig kilde til kalsium, selv om pasteuriseringen faktisk gjør kalsiumet og andre mineraler mindre tilgjengelig. Den fullstendige ødeleggelsen av phosphatase er en av metodene man bruker når man tester om melken er tilstrekkelig pasteurisert. Phosphatase er essensielt for opptaket av kalsium.

Forsøksdyrs tilstand blir raskt forringet på pasteurisert melk. For eksempel dør kalver innen 60 dager hvis de blir fôret med pasteurisert melk, noe som er påvist i atskillige eksperimenter.

En annen svært interessant studie er Pottengers kattestudie. Pottenger brukte fire grupper katter. En tredjedel av kattene fikk en kost bestående av rå kjøtt. De andre to tredjedelene mottok enten rå melk eller forskjellig varmebehandlet melk.

Rå melk/Rå kjøtt kosten produserte mange generasjoner av sunne katter. Dem som ble fôret med pasteurisert melk hadde forandring i skjelletet, nedsatt kapasitet for reproduksjon samt smittsomme og degenerative sykdommer.

Høres det kjent ut i forhold til det vi mennesker opplever i dag?

Det krever liv for å gi liv.

Men uheldigvis så blir historien om moderne melk verre, mye verre …

C. UHT behandling, den nye formen for forarbeidet melk
Etter som melkeindustrien blir mer konsentrert har mange skiftet til høypasteurisering eller UHT-behandling, noe som involverer høye temperaturer og noen ganger lengre behandlingstider. Industrien sier at dette er nødvendig siden mange mikroorganismer er blitt varmeresistente og nå overlever den vanlige pasteuriseringen.

En annen grunn til høypasteurisering eller UHT behandling er at det gir melken en lengre levetid på hyllene – Opp til 4 uker.

D. Homogenisering dreper melken enda mer!
Melk direkte fra kua inneholder fløte som flyter opp til toppen. Homogenisering er en prosess som bryter opp fettdråpene og fordeler dem jevn gjennom melken slik at de ikke flyter opp til overflaten. Dette oppnås ved å sile fettet gjennom små porer under stort press.

Homogenisert melk har blitt forbundet med økningen i åreforkalking (herdingen av arteriene) og hjertesykdommer. Skurken er et enzym i melken kalt xanthinoxidase (XO) som delvis overlever pasteuriseringen (40 prosent). Når fløten i melken er i dens naturlige tilstand så er fettdråpene for store til å kunne komme gjennom tarmveggene og inn i blodbanene.

XO feste seg på fettmolekylene (nå redusert i størrelse, men økt hundre ganger i mengde) som nå er små nok til å komme inn i blodbanen og gjøre skade. Forskere har oppdaget en signifikant mengde av XO tilstede i områder med herdede eller blokkerte arterier. XO er ikke tilstede i melk fra mennesker. I ren, rå kumelk blir XO ikke absorbert av tarmene.

Heldigvis er det ikke tillatt å homogenisere økologisk melk, men den er fortsatt død pga. pasteuriseringsprosessen.

Så igjen, etter at melken fra kua har blitt pasteurisert og muligens homogenisert, hvordan kan vi forvente at det har noen livskraft tilbake?

Finnes det en bedre måte å få kalsium, slik at vi kan holde knoklene våre sterke?

Bør du eller familien din drikke melk eller unngå det?

Melk: Å drikke eller unnlate å drikke?

Når man tar i betraktning, hvordan moderne kommersiell melk blir produsert og forarbeidet så er det ikke så underlig at mange av oss enten er intolerante eller allergiske overfor melk.

En allergisk reaksjon på melk kan gi symptomer som diaré, oppkast, kramper, luft i magen, kvalme, hodepine, bihule og neseforstoppelse, samt øm og kløende hals.

De fleste mennesker har blitt så tilvent til en tro på at sunn vekst av deres barns knokler er avhengig av å motta kalsium fra forarbeidet kumelk at de anser melkereklamer som mer av en offentlig servicemelding enn et forsøk fra forretningsmenn på å selge et produkt.

Rådet er å øke kalsiuminntaket ditt gjennom kosten ved å øke inntaket ditt av bladgrønt slik som spinat, brokkoli osv. Gulrøtter er også en fremragende kilde til høyt tilgjengelig kalsium.

Melk: Skal du gi det til barna dine?

Vi er skapt til å drikke melk fra mødrene våre og ikke fra et annet pattedyr.

Dessuten, hvorfor er det slik at ørespesialister er nødt til å legge inn dren hos så mange spedbarn for å behandle tilbakevendende øreinfeksjoner?

Uheldigvis så innser de fleste av disse ekspertene ikke at over femti prosent av disse barna ville oppnå en forbedring eller helt slippe øreinfeksjoner hvis de sluttet å drikke melk.

Vi kan gi barna våre økologisk kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, nøtter osv. skylt ned med rent vann.

Du som forelder å veie bevisene for og imot å drikke pasteurisert melk mot hverandre, vurder også å slutte med melkeprodukter i flere uker og reevaluer deretter hvordan du har det på det tidspunktet.

Dette inkluderer alle melkeprodukter: Inkl. skummet melk, ost, yoghurt, is osv.

Det krever liv, å gi liv!

Når du bruker et melkeprodukt, så velg alltid den feteste i stedet for den med et lavt fettinnhold. Fettet i melken er der av en grunn.

Dessuten kan de fleste som ikke tåler melkeprodukter fungere fint med smør, noe som antagelig skyldes smørets høye fettinnhold.

Konklusjon

Melk er populært på grunn av smarte markedsføringskampanjer og uheldige råd fra helseprofesjonelle. Vi kan ikke se noen helsefordeler ved å drikke død pasteurisert melk.

Kan du?

Uheldigvis, så er det akkurat som med mange andre ting nå i dags. Helserådene som vi blir gitt vedrørende pasteurisert melk, er aldri noensinne blitt skikkelig testet. Ingen har så vidt vi vet bevist at død pasteurisert melk fra et annet dyr reelt sett er sunt for oss, og medvirker til å bygge opp sunne knokler!

Kalver liker seg på kumelk. Kumelk er utviklet til kalver. Ikke til deg. Så vi kan overlate kumelken til kalvene. Nyt din mors melk så lenge hun gir deg bryst, men hvis du nyter et melkeprodukt en sjelden gang imellom så ikke ha dårlig samvittighet.

Spis grønnsakene dine for å få kalsium og smil med kunnskapen din om at det krever liv for å gi liv!

Les også: Oppskrifter uten melk

Under her finner du noen referanser hvis du vil grave dypere i om melk er sunt for deg eller ikke.

• Evershed RP, Payne S, Sherratt AG, Copley MS, Coolidge J, Urem-Kotsu D, Kotsakis K, Ozdoğan M, Ozdoğan AE, Nieuwenhuyse O, Akkermans PM, Bailey D, Andeescu RR, Campbell S, Farid S, Hodder I, Yalman N, Ozbaşaran M, Biçakci E, Garfinkel Y, Levy T, Burton MM. Earliest date for milk use in the Near East and southeastern Europe linked to cattle herding. Nature. 2008 Sep 25;455(7212):528-31.
• Copley MS, Berstan R, Dudd SN, Docherty G, Mukherjee AJ, Straker V, Payne S, Evershed RP: Direct chemical evidence for widespread dairying in prehistoric Britain. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 2003, 100(4):1524-1529.
• Swallow DM. Genetics of lactase persistence and lactose intolerance. Ann Rev Genet 2003;37:197-219.
• Gannon MC, Nuttall FQ, Krezowski PA, Billington CJ, Parker S. The serum insulin and plasma glucose responses to milk and fruit products in type 2 (non-insulin-dependent) diabetic patients. Diabetologia. 1986 Nov;29(11):784-91.
• Holt SH et al. An insulin index of foods: the insulin demand generated by 1000-kJ portions of common foods. Am J Clin Nutr. 1997 Nov;66(5):1264-76.
• Ostman EM, et al. Inconsistency between glycemic and insulinemic responses to regular and fermented milk products. Am J Clin Nutr 2001;74:96 –100.
• Liljeberg Elmstahl H & Bjorck I. Milk as a supplement to mixed meals may elevate postprandial insulinaemia. Eur J Clin Nutr 2001; 55:994–999.
• Hoyt G et al. Dissociation of the glycaemic and insulinaemic responses to whole and skimmed milk. Br J Nutr. 2005 Feb;93(2):175-7.
• Hoppe C et al. High intakes of milk, but not meat increase s-insulin and insulin resistance in 8-year-old boys. Eur J Clin Nutr. 2005 Mar;59(3):393-8.
• Rizza RA, Mandarino LJ, Genest J, Baker BA, Gerich JE. Production of insulin resistance by hyperinsulinaemia in man. Diabetologia. 1985 Feb;28(2):70-5.
• Treadway JL, Whittaker J, Pessin JE. Regulation of the insulin receptor kinase by hyperinsulinism. J Biol Chem 1989;264:15136–15143.
• DelPrato S, Leonetti F, Simonson DC, et al. Effect of sustained physiologic hyperinsulinaemia and hyperglycaemia on insulin secretion and insulin sensitivity in man. Diabetologia 1994;37:1025 -1035.
• Cordain, L.; Eades, M.R.; Eades, M.D. Hyperinsulinemic diseases of civilization: more than just syndrome X. Comp Biochem Physiol Part A; 136:95-112, 2003.
• Thomas DE, Elliott EJ, Baur L. Low glycaemic index or low glycaemic load diets for overweight and obesity. Cochrane Database Syst Rev. 2007 Jul 18;(3):CD005105.
• Nishino N, Tamori Y, Kasuga M. Insulin efficiently stores triglycerides in adipocytes by inhibiting lipolysis and repressing PGC-1alpha induction. Kobe J Med Sci. 2007;53(3):99-106.
• Adebamowo, C.A. et al. High school dietary dairy intake and teenage acne. J Am Acad Dermatol; 52(2):207-14, 2005.
• Adebamowo, C.A. et al. Milk consumption and acne in adolescent girls. Dermatol Online J; 12(4):1, 2006.
• Adebamowo CA, et al. Milk consumption and acne in teenaged boys. J Am Acad Dermatol. 2008 May;58(5):787-93.
• Kurahashi N, Inoue M, Iwasaki M, et al. Dairy product, saturated fatty acid, and calcium intake and prostate cancer in a prospective cohort of Japanese men. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2008 Apr;17(4):930-7.
• Mitrou PN, Albanes D, Weinstein SJ et al. A prospective study of dietary calcium, dairy products and prostate cancer risk (Finland). Int J Cancer; 120(11):2466-73, 2007.
• Rohrmann S, Platz EA, Kavanaugh CJ, et al. Meat and dairy consumption and subsequent risk of prostate cancer in a US cohort study. Cancer Causes Control. 2007 Feb;18(1):41-50.
• Gao X, LaValley MP, Tucker KL. Prospective studies of dairy product and calcium intakes and prostate cancer risk: a meta-analysis. J Natl Cancer Inst. 2005 Dec 7;97(23):1768-77.
• Qin LQ, Xu JY, Wang PY, Kaneko T, Hoshi K, Sato A. Milk consumption is a risk factor for prostate cancer: meta-analysis of case-control studies. Nutr Cancer.2004;48(1):22-7.
• Virtanen SM, Räsänen L, Ylönen K, Aro A, Clayton D, Langholz B, Pitkäniemi J, Savilahti E, Lounamaa R, Tuomilehto J, et al. Early introduction of dairy products associated with increased risk of IDDM in Finnish children. The Childhood in Diabetes in Finland Study Group. Diabetes. 1993 Dec;42(12):1786-90.
• Kostraba JN, Cruickshanks KJ, Lawler-Heavner J, Jobim LF, Rewers MJ, Gay EC, Chase HP, Klingensmith G, Hamman RF. Early exposure to cow’s milk and solid foods in infancy, genetic predisposition, and risk of IDDM. Diabetes. 1993 Feb;42(2):288-95.
• Fava, D.; Leslie, R.D.G.; Pozzilli, P. Relationship between dairy product consumption and incidence of IDDM in childhood in Italy. Diabetes Care 1994;17: 1488-1490.
• Gimeno SG, de Souza JM. IDDM and milk consumption. A case-control study in São Paulo, Brazil. Diabetes Care. 1997 Aug;20(8):1256-60.
• Hyppönen E, Kenward MG, Virtanen SM, Piitulainen A, Virta-Autio P, Tuomilehto J, Knip M, Akerblom HK. Infant feeding, early weight gain, and risk of type 1 diabetes. Childhood Diabetes in Finland (DiMe) Study Group. Diabetes Care. 1999 Dec;22(12):1961-5.
• Kimpimäki T, Erkkola M, Korhonen S, Kupila A, Virtanen SM, Ilonen J, Simell O, Knip M. Short-term exclusive breastfeeding predisposes young children with increased genetic risk of Type I diabetes to progressive beta-cell autoimmunity. Diabetologia. 2001 Jan;44(1):63-9.
• Wahlberg J, Fredriksson J, Nikolic E, Vaarala O, Ludvigsson J; The ABIS-Study Group. Environmental factors related to the induction of beta-cell autoantibodies in 1-yr-old healthy children. Pediatr Diabetes. 2005 Dec;6(4):199-205.
• Wahlberg J, Vaarala O, Ludvigsson J; ABIS-study group. Dietary risk factors for the emergence of type 1 diabetes-related autoantibodies in 21/2 year-old Swedish children. Br J Nutr. 2006 Mar;95(3):603-8.
• Agranoff BW, Goldberg D . Diet and the geographical distribution of multiple sclerosis. Lancet 1974;2:1061-66.
• Butcher PJ. Milk consumption and multiple sclerosis–an etiological hypothesis. Med Hypotheses. 1986 Feb;19(2):169-78.
• Malosse D et al. Correlation between milk and dairy product consumption and multiple sclerosis prevalence: a worldwide study. Neuroepidemiology. 1992;11(4-6):304-12.
• Malosse D, Perron H. Correlation analysis between bovine populations, other farm animals, house pets, and multiple sclerosis prevalence. Neuroepidemiology. 1993;12(1):15-27.
• Lauer K. Diet and multiple sclerosis. Neurology. 1997 Aug;49(2 Suppl 2):S55-61.
• Cordain L, Toohey L, Smith MJ, Hickey MS. Modulation of immune function by dietary lectins in rheumatoid arthritis. Brit J Nutr 2000, 83:207-217.
• van den Bogaerde J et al. Immune sensitization to food, yeast and bacteria in Crohn’s disease. Aliment Pharmacol Ther. 2001 Oct;15(10):1647-53.
• Lidén M, Kristjánsson G, Valtysdottir S, Venge P, Hällgren R. Cow’s milk protein sensitivity assessed by the mucosal patch technique is related to irritable bowel syndrome in patients with primary Sjögren’s syndrome. Clin Exp Allergy. 2008 Jun;38(6):929-35.
• Fornasieri A, Sinico RA, Maldifassi P, Paterna L, Benuzzi S, Colasanti G, D’Amico G. Food antigens, IgA-immune complexes and IgA mesangial nephropathy. Nephrol Dial Transplant. 1988;3(6):738-43.
• Yap HK, Sakai RS, Woo KT, Lim CH, Jordan SC. Detection of bovine serum albumin in the circulating IgA immune complexes of patients with IgA nephropathy. Clin Immunol Immunopathol. 1987 Jun;43(3):395-402.
• Soylu A, Kasap B, Soylu OB, Türkmen M, Kavukçu S. Does feeding in infancy effect the development of IgA nephropathy? Pediatr Nephrol. 2007 Jul;22(7):1040-4.
• Triolo G, Accardo-Palumbo A, Dieli F, Ciccia F, Ferrante A, Giardina E, Licata G. Humoral and cell mediated immune response to cow’s milk proteins in Behçet’s disease. Ann Rheum Dis. 2002 May;61(5):459-62.
• Kristjansson G, Venge P, Hallgren R. Mucosal reactivity to cow’s milk protein in coeliac disease. Clin Exp Immunol 2007;147:449–55.
• Walzem RL, Dillard CJ, German JB. Whey components: millennia of evolution create functionalities for mammalian nutrition: what we know and what we may be overlooking. Crit Rev Food Sci Nutr. 2002 Jul;42(4):353-75.
• Ballard FJ, Nield MK, Francis GL, Dahlenburg GW, Wallace JC. The relationship between the insulin content and inhibitory effects of bovine colostrum on protein breakdown in cultured cells. J Cell Physiol. 1982 Mar;110(3):249-54.
• Malven PV, Head HH, Collier RJ, Buonomo FC. Periparturient changes in secretion and mammary uptake of insulin and in concentrations of insulin and insulin-like growth factors in milk of dairy cows. J Dairy Sci. 1987 Nov;70(11):2254-65.
• Oda S, Satoh H, Sugawara T, Matsunaga N, Kuhara T, Katoh K, Shoji Y, Nihei A, Ohta M, Sasaki Y. Insulin-like growth factor-I, GH, insulin and glucagon concentrations in bovine colostrum and in plasma of dairy cows and neonatal calves around parturition. Comp Biochem Physiol A Comp Physiol. 1989;94(4):805-8.
• Aranda P, Sanchez L, Perez MD, Ena JM, Calvo M. Insulin in bovine colostrum and milk: evolution throughout lactation and binding to caseins. J Dairy Sci. 1991 Dec;74(12):4320-5.
• Vaarala O. Is it dietary insulin? Ann N Y Acad Sci. 2006 Oct;1079:350-9.
• Vaarala O, Paronen J, Otonkoski T, A ° Kerblom HK. Cow milk feeding induces antibodies to insulin in children—a link between cow milk and insulin-dependent diabetes mellitus? Scand J Immunol 1998: 47: 131–135.
• Vaarala O, Knip M, Paronen J et al. Cow’s milk formula feeding induces primary immunization to insulin in infants at genetic risk for type 1 diabetes. Diabetes 1999: 48: 1389–1394.
• Paronen, J. et al. The effect of cow milk exposure and maternal type 1 diabetes on cellular and humoral immunization to dietary insulin in infants at genetic risk for type 1 diabetes. Diabetes 2000;49: 1657–1665.
• Vaarala, O. et al. The effect of coincident enterovirus infection and cow’s milk exposure on immunization to insulin in early infancy. Diabetologia 2002; 45:531–534.
• Blum JW, Baumrucker CR. Insulin-Like Growth Factors (IGFs), IGF Binding Proteins, and Other Endocrine Factors in Milk: Role in the Newborn. In Bosze Z. Bioactive Components of Milk, Springer, 2008, Pgs 397-422.
• Collier RJ, Miller MA, Hildebrandt JR, Torkelson AR, White TC, Madsen KS, Vicini JL, Eppard PJ, Lama GM. Factors affecting insulin-like growth factor-I concentration in bovine milk. J Dairy Sci 1991; 74:2905-2911.
• Kang SH, Kim JU, Imm JY, Oh S, Kim SH. The effects of dairy processes and storage on insulin-like growth factor-I (IGF-I) content in milk and in model IGF-I–fortified dairy products. J Dairy Sci 2006; 89:402-409.
• Hoppe C, Mølgaard C, Michaelsen KF. Cow’s milk and linear growth in industrialized and developing countries. Annu Rev Nutr. 2006;26:131-73.
• Rogers IS, Gunnell D, Emmett PM, et al. Cross-sectional associations of diet and insulin-like growth factor levels in 7- to 8-yearold children. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2005; 14: 204-212.
• Hoppe C, Udam TR, Lauritzen L, et al. Animal protein intake, serum insulin-like growth factor I, and growth in healthy 2.5-yold Danish children. Am J Clin Nutr 2004; 80: 447-452.
• Hoppe C, Mølgaard C, Juul A, et al. High intakes of skimmed milk, but not meat, increase serum IGF-I and IGFBP-3 in eight-year-old boys. Eur J Clin Nutr 2004; 58: 1211-1216.
• Ma J, Giovannucci E, Pollak M, et al. Milk intake, circulating levels of insulin-like growth factor-I, and risk of colorectal cancer in men. J Natl Cancer Inst 2001, 93:1330-1336.
• Giovannucci E, Pollak M, Liu Y, et al. Nutritional predictors of insulin-like growth factor I and their relationships to cancer in men. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2003, 12:84-89.
• Norat T, Dossus L, Rinaldi S, et al. Diet, serum insulin-like growth factor-I and IGF-binding protein-3 in European women. Eur J Clin Nutr 2007; 61: 91-98.
• Morimoto LM, Newcomb PA, White E, et al. Variation in plasma insulin-like growth factor-1 and insulin-like growth factor binding protein-3: personal and lifestyle factors (United States). Cancer Causes Control 2005; 16: 917-927.
• Holmes MD, Pollak MN, Willett WC, et al. Dietary correlates of plasma insulin-like growth factor-I and insulin-like growth factor binding protein-3 concentrations. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2002; 11: 852-861.
• Ginty F, et al. calcium carbonate supplementation is associated with higher plasma IGF-1 in 16-to 18-year old boys and girls. In Burckhardt P, Heaney R, Dawson-Hughes B. Nutritional Aspects of Osteoporosis. Elsevier, 2004, pp 45-57.
• Hoppe C, Mølgaard C, Dalum C, Vaag A, Michaelsen KF. Differential effects of casein versus whey on fasting plasma levels of insulin, IGF-1 and IGF-1/IGFBP-3: results from a randomized 7-day supplementation study in prepubertal boys. Eur J Clin Nutr. 2009 Sep;63(9):1076-83.
• Cordain L. Dietary implications for the development of acne: a shifting paradigm. In: U.S. Dermatology Review II 2006, (Ed.,Bedlow, J). Touch Briefings Publications, London, 2006.
• Bastian SE, et al. Measurement of betacellulin levels in bovine serum, colostrum and milk. J Endocrinol. 2001 Jan;168(1):203-12.
• Rao RK, Baker RD, Baker SS. Bovine milk inhibits proteolytic degradation of epidermal growth factor in human gastric and duodenal lumen. Peptides. 1998; 19(3):495-504.
• Farlow DW, Xu X, Veenstra TD. Quantitative measurement of endogenous estrogen metabolites, risk-factors for development of breast cancer, in commercial milk products by LC-MS/MS. J Chromatogr B Analyt Technol Biomed Life Sci. 2009 Jan 31. [Epub ahead of print]
• Ganmaa D, Sato A. The possible role of female sex hormones in milk from pregnant cows in the development of breast, ovarian and corpus uteri cancers. Med Hypotheses 2005; 65: 1028-37.
• Qin LQ, Wang PY, Kaneko T, et al. Estrogen: one of the risk factors in milk for prostate cancer. Med Hypotheses. 2004;62(1):133-42.
• Danby FW. Acne, dairy and cancer. Dermato-Endocrinology 1:1, 9-13; January/February 2009.
• Genkinger JM, Hunter DJ, Spiegelman D, et al. Dairy products and ovarian cancer: a pooled analysis of 12 cohort studies. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2006 Feb;15(2):364-72.
• Larsson SC, Orsini N, Wolk A. Milk, milk products and lactose intake and ovarian cancer risk: a meta-analysis of epidemiological studies. Int J Cancer. 2006 Jan 15;118(2):431-41.
• Stang, A.; Ahrens, W.; Baumgardt-Elms, C. et al. Adolescent milk fat and galactose consumption and testicular germ cell cancer. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev; 15(11):2189-95, 2006.
• Ganmaa D, Li XM, Qin LQ, et al. The experience of Japan as a clue to the etiology of testicular and prostatic cancers. Med Hypotheses. 2003 May;60(5):724-30.
• Bravi F, Bosetti C, Scotti L, et al. Food groups and renal cell carcinoma: a case-control study from Italy. Int J Cancer. 2007 Feb 1;120(3):681-5.
• Peters ES, Luckett BG, Applebaum KM, Marsit CJ, McClean MD, Kelsey KT. Dairy products, leanness, and head and neck squamous cell carcinoma. Head Neck. 2008 Sep;30(9):1193-205.
• Klompmaker TR. Lifetime high calcium intake increases osteoporotic fracture risk in old age. Med Hypotheses. 2005;65(3):552-8.
• Owusu W, Willett WC, Feskanich D, Ascherio A, Spiegelman D, Colditz GA. Calcium intake and the incidence of forearm and hip fractures among men. J Nutr 1997; 127:1782-7.
• Feskanich D, Willett W et al. Milk, Dietary Calcium, and Bone Fractures in Women: A 12-Year Prospective Study. Am J Public Health. 1997 Jun;87(6):992-7.
• Feskanich D, Willett WC, Colditz GA. Calcium, vitamin D, milk consumption, and hip fractures: a prospective study among postmenopausal women. Am J Clin Nutr. 2003 Feb;77(2):504-11.
• Bischoff-Ferrari HA, Dawson-Hughes B, Baron JA, Burckhardt P, Li R, Spiegelman D, Specker B, Orav JE, Wong JB, Staehelin HB, O’Reilly E, Kiel DP, Willett WC. Calcium intake and hip fracture risk in men and women: a meta-analysis of prospective cohort studies and randomized controlled trials. Am J Clin Nutr. 2007 Dec;86(6):1780-90.
• Heaney RP, Weaver CM. Calcium absorption from kale. Am J Clin Nutr. 1990 Apr;51(4):656-7