Potetens spennende historie

Poteten, denne velkjente lille knollen de aller fleste vel kjenner til, har i løpet av noen få hundre år opparbeidet seg en posisjon på matfatet få andre grønnsaker kan vise til. Men det har ikke alltid vært slik, og i begynnelsen var det å spise poteter forbundet med både død og det som verre var. Begrunnelsen til dette ligger i at alt på potetplanten utenom selve potetknollene er giftig, i enkelte tilfeller også selve poteten. Potetplanten inneholder nemlig forskjellige typer alkaloider som for eksempel solanin og chakonin, som begge er svært giftige å innta. Disse stoffene finnes også i noen grad i selve poteten, spesielt i skallet, og jo grønnere skall, jo høyere innhold er det. Likevel er ikke denne mengden så stor at den utgjør noen direkte helsefare, men er poteten grønnlig i fargen bør den skrelles før koking.

I begynnelsen av 1700-tallet var potetplanten forbehold aristokratiet, og det var dette som bidro til å gi den et ufortjent dårlig rykte. Mens de som kjente til potetens fremragende rolle i kjøkkenet både kokte og fortærte den med stor vellyst, visste ikke allmennheten dette, og de første famlende forsøk på å bruke poteten som mat ble gjerne utført med stilk og blader i forskjellige varianter. Med store smerter, forgiftning og ofte død som resultat. Dessuten hadde folk flest den gangen en dyp religiøs overbevisning, og mange ville ikke beskjeftige seg med planter som ikke er omtalt i bibelen. Det måtte være djevelens plante, noe som ikke akkurat ble mindre grunnfestet i og med mange ble syke av den.

Mer om: Potetens spennende historie

Potetens historie strekker seg tilbake til for 10 000 år siden. Den opprinnelig vokste i Andesfjellene i Sør-Amerika, hvor innfødte folkegrupper hadde begynt å dyrke den for over 7000 år siden. Poteten ble et hovednæringsmiddel for dem og spilte en viktig rolle i deres kultur og rituelle tradisjoner.

På 1500-tallet ble poteten oppdaget av de spanske conquistadorene og tatt med til Europa. Imidlertid ble den først sett på med skepsis av europeerne, og det tok flere århundrer før poteten ble akseptert som en viktig matkilde. Den ble ofte dyrket som en prydplante i hagene, og ble til og med ansett som farlig å spise.

På 1700-tallet begynte imidlertid holdningene til poteten å endre seg. Folk begynte å innse potetens ernæringsmessige verdi og dens potensielle for å avhjelpe sultkriser. Poteten begynte å få en større rolle i europeernes kosthold, spesielt under industrirevolusjonen, når arbeiderklassen trengte billig og mettende mat.

Poteten kom til Norge på 1700-tallet, og mange bønder begynte å dyrke den som et viktig tillegg til kostholdet. Poteter er i dag en nøkkelavling i landbruket, og Norge er en av de ledende produsentene av poteter i verden.

I dag er poteten et av de mest dyrkede og spiste grønnsakene i verden, med et utall av varianter og bruksområder. Fra pommes frites til potetmos, fra potetkaker til lefser – poteten er en ekte kulinarisk mester i sin allsidighet. Poteten har utvilsomt hatt en lang og spennende reise fra Andesfjellene til middagsbordene rundt om i verden!.