Poteten, denne velkjente lille knollen de aller fleste vel kjenner til, har i løpet av noen få hundre år opparbeidet seg en posisjon på matfatet få andre grønnsaker kan vise til. Men det har ikke alltid vært slik, og i begynnelsen var det å spise poteter forbundet med både død og det som verre var.
Begrunnelsen til dette ligger i at alt på potetplanten utenom selve potetknollene er giftig, i enkelte tilfeller også selve poteten.
Potetplanten inneholder nemlig forskjellige typer alkaloider som for eksempel solanin og chakonin, som begge er svært giftige å innta. Disse stoffene finnes også i noen grad i selve poteten, spesielt i skallet, og jo grønnere skall, jo høyere innhold er det. Likevel er ikke denne mengden så stor at den utgjør noen direkte helsefare, men er poteten grønnlig i fargen bør den skrelles før koking.
Poteten har en lang historie
I begynnelsen av 1700-tallet var potetplanten forbehold aristokratiet, og det var dette som bidro til å gi den et ufortjent dårlig rykte.
Mens de som kjente til potetens fremragende rolle i kjøkkenet både kokte og fortærte den med stor vellyst, visste ikke allmennheten dette, og de første famlende forsøk på å bruke poteten som mat ble gjerne utført med stilk og blader i forskjellige varianter. Med store smerter, forgiftning og ofte død som resultat.
Dessuten hadde folk flest den gangen en dyp religiøs overbevisning, og mange ville ikke beskjeftige seg med planter som ikke er omtalt i bibelen. Det måtte være djevelens plante, noe som ikke akkurat ble mindre grunnfestet i og med mange ble syke av den.
