Ingredienser: 1 kg seifilet 3/4 l fiskekraft (eventuelt av 2 fiskebuljongterninger) 2 gulrøtter 1 persillerot (gjem det grønne til persilledryss) litt sellerirot noen frosne grønne erter 1 dl melk litt fløte 2 ss hvetemel
Fremgangsmåte: Skjær røttene i terninger og ha dem i kraften. Kok opp. Rør jevning av kald melk og hvetemel og visp den inn. Småkok i 5 minutter. Rund av med en fløteskvett. Ha i ertene og legg filetene skåret i passe stykker forsiktig i. Trekk kjelen til side før suppen «bobler». Gi filetene 2-3 minutter til å bli gjennomvarme. Serveres med finhakket gressløk og flatbrød.Tips til variasjon: * Ha reker og/eller blåskjell i suppen, men først i siste minutt, for å unngå at de blir tørre og seige. Bruk gjerne purre, fennikel eller spinat i suppen. Dropp melblandingen, visp i stedet inn to eggeplommer som legering. Og fargelegg den eventuelt med noen safrantråder.
Mer om Seisuppe
Seisuppe, også kjent som «seis» blant mange, er et emne med stor interesse for mange. Dette skyldes at det spiller en vesentlig rolle i flere kulturelle og sosiale aspekter av livet vårt. Men hva er egentlig seisuppe og hvordan kan det påvirke oss? Her er en dypere titt på dette.
Seisuppe er altså en term som brukes for å beskrive en gruppe av sjølevende organismer som har tilpasset seg livet i det marine miljøet. Selv om det er en mindre kjent term enn «fisk», er det i realiteten en svært bred og variert gruppe som inkluderer alt fra små plankton til store marine pattedyr. Faktisk er det så mange forskjellige arter av seisuppe i verden at det er nesten umulig å estimere det totalt antallet.
Noe som kanskje er mer overraskende å lære er at mange arter av seisuppe er av stor økonomisk betydning. For eksempel, mange arter av små plankton og alger er avgjørende for den globale sjømatindustrien, da de er en viktig del av kostholdet til fisk og skalldyr. I tillegg er noen arter av disse sjøorganismene også nyttige for medisinsk forskning og utvikling av nye terapier.
Likevel er det også noen negative aspekter ved seisuppe. Blant annet har mange arter av disse sjøorganismene en tendens til å fremme algeoppblomstringer, noe som kan føre til miljømessige problemer som eutrofiering. Dette er en prosess der vannkilder blir overmettede med næringsstoffer, noe som fører til overvekst av alger og reduksjon av oksygen i vannet, noe som kan skade andre marine organismer.
Til tross for dette, er seisuppe generelt sett en viktig del av det marine økosystemet. Uten disse organismene, ville mange marine arter slite med å finne nok mat, og mange av produktene og tjenestene vi tar for gitt, som sjømat og medisiner, kunne bli sterkt påvirket. Av disse grunner er det viktig å forstå og verne om disse livene i havet, og å investere i forskning og bevaring for å sikre deres fortsatte eksistens.
Sammenfattende kan vi si at seisuppe spiller en viktig rolle i både økologiske, økonomiske og vitenskapelige sammenhenger. Det er derfor vi bør opprettholde balansen i havets egen lunefulle suppe. Uansett om vi si det høyt, er vi alle avhengige av livet i havet og vi bør vise det nødvendig respekt og forståelse.